whig

I England oppstod whigene i 1670-årene og holdt fra begynnelsen av på et protestantisk og parlamentarisk monarki og ville innskrenke kongens makt mest mulig til fordel for Parlamentets. Revolusjonen i 1688 var i første rekke en seier for whigene, som i første halvdel av 1700-tallet nesten uavbrutt hadde regjeringsmakten.

Sir Robert Walpole skapte et sterkt, protestantisk og nasjonalistisk whigparti, ledet av storgodseiere og støttet av byene, dissenterne og kapitalistene, men alt annet enn liberalt i sin økonomiske politikk, idet det holdt på en stivbent og merkantilistisk beskyttelse av den engelske industri.

Demokrater hadde whigene aldri vært, og på 1800-tallet vokste det frem både en radikal og en liberal bevegelse ved siden av dem. Etter hvert gikk de fleste av partiets menige over til det nye Liberal Party, som første gang kom til makten med William Gladstone i 1868, mens nesten alle whig-aristokratene sluttet seg til de konservative i Conservative Party.

I USA var whigpartiet navn på et politisk parti i tiden 1820–1860. Det het tidligere National Republican Party og betraktet seg som etterfølger av frihetspartiet under uavhengighetskrigen. Partiet vant presidentvalgene i 1840 og 1848, men ble splittet under diskusjonen om slaveriet i 1850-årene. Tilhengerne av slaveriet gikk til det demokratiske parti, mens motstanderne organiserte seg i det republikanske parti.

• Tory
• Englands historie
• USAs historie