William Ewart Gladstone

Gladstone var sønn av en velstående kjøpmann i Liverpool og studerte i Oxford. Han ble valgt til parlamentet første gang i 1832. De første 10 år av sitt parlamentariske liv var han tilhenger av Sir Robert Peel. Da Peel i begynnelsen av 1840-årene ble tilhenger av frihandel, skiftet også Gladstone oppfatning. I egenskap av handelsminister i Peels ministerium tok Gladstone i 1841 del i den store tolltariffrevisjon året etter. Gladstone ble fra nå av en praktisk interessert politiker med åpent øye for næringslivets fremme, kommunikasjonenes utvikling og et solid pengevesen.

Da Gladstone i 1846 støttet Peels kornlovforslag, ble han vraket av sine velgere og kom ikke med i avgjørelsen nettopp i det året da frihandelen vant den endelige seier. Så sent som i 1852 var det på tale å få ham til å tre inn i den konservative Lord Derbys ministerium, hvor han ville ha blitt Benjamin Disraelis kollega. Men samme år la Disraeli i egenskap av finansminister frem et budsjettforslag som Gladstone avviste, noe som innledet den nesten 30 års kamp mellom de to. Resultatet av budsjettstriden var dannelsen av Lord Aberdeens koalisjonsregjering med Gladstone som finansminister.

Senere satt Gladstone en kort tid i Lord Palmerstons regjering i 1855 og i Palmerstons annen regjering i 1859–1865. Etter Palmerstons død i 1865 var Gladstone i noen år opposisjonens fører i Underhuset, inntil han ble regjeringens sjef. Regjeringstiden var preget av kirke- og jordspørsmålet i Irland, samt en viss demokratisering av forvaltningen og reformer i skolepolitikken.

Etter valgnederlaget i 1874 holdt Gladstone seg borte fra det politiske liv til 1879, da han åpnet sin «Midlothian campaign», som brakte ham selv og de liberale (Liberal Party) til makten i 1880. Det vidtgående reformprogrammene som Gladstone søkte å realisere i første halvpart av 1880-årene, gikk etter hvert i stykker på grunn av den hardnakkete obstruksjonspolitikken fra det irske partiets side.

I 1886 fremla Gladstone som statsminister for tredje gang sitt berømte home rule-forslag, som ikke vant frem, men tvert imot førte til sprengning av det liberale partiet.

I 1892–1894 var Gladstone statsminister for fjerde gang, fullt opptatt av sitt irske program. Det ble imidlertid stanset i Overhuset. Gladstone trakk seg tilbake fra det offentlige liv i 1894. Som politiker inntar han en særstilling i britisk historie.

The Gladstone Diaries utkom i 1968–1994 i 14 bind.

• Storbritannias statsministre
• Storbritannias historie

• Jenkins, Roy: Gladstone, 1995, isbn 0-333-60216-1,
• Matthew, H.C.G.: Gladstone, 1986-95, 2 b., isbn 0-19-822909-7,