Robert Walpole var en britisk politiker som tilhørte whig-partiet. Han var statsminister i periodene 1715–1717 og 1721–1742. Fra slutten av 1720-årene var Walpole den ubestridte lederen av regjeringen og Parlamentet, og han regnes som den første egentlige statsministeren i Storbritannia.
Walpole ble medlem av Underhuset i 1701 og medlem av regjeringen i 1708, men måtte gå av i 1710. Etter Georg 1s tronbestigelse i 1714 kom han igjen inn i regjeringen og var statsminister i årene 1715–1717 og 1721–1742. Ettersom kongene Georg 1 og Georg 2 tilbrakte mye tid i Hannover og sjelden deltok i kabinettsmøter, ble parlamentarismen og det konstitusjonelle monarkiet bygd ut i Walpoles regjeringstid. Hans mål var fred og sunn økonomi, men hans fredspolitikk ble etter hvert betraktet som vanærende for Storbritannia. I 1739 ble han tvunget til å erklære Spania krig, i 1741 Frankrike, og han gikk deretter av.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.