velferd

Lykke og livskvalitet kan sies å være andre ord for velferd. Når man bruker disse begrepene for å diskutere velferd, er spørsmålet om folk virkelig har det godt. Dette er en type spørsmål det er vanskelig å finne sikre svar på.

En løsning kan være å spørre folk hvordan de har det. Men selv om person A svarer at hen har det «veldig bra», mens person B svarer at hen har det «litt dårlig», er det likevel ikke sikkert at A har det noe bedre enn B. Det kan for eksempel tenkes at B har hatt det bedre enn A gjennom det meste av livet, og derfor har fått høyere forventninger til hvor bra man kan regne med at livet skal være.

Det finnes dessuten temmelig ulike oppfatninger av hva lykke og livskvalitet egentlig er, både blant filosofer og andre fagfolk.

Levekår er de ytre betingelsene mennesker lever under, som har betydning for deres velferd. Slike ytre betingelser er mye lettere å få sikker viten om, enn om folk virkelig er lykkelige eller har høy livskvalitet. Det er også lettere for myndighetene å utforme tiltak for å gjøre noe med de ytre betingelsene. Dermed kan levekår være et praktisk nyttig begrep i arbeidet med å utforme av offentlig politikk for å fremme velferd.

Levekårsundersøkelser undersøker både folks tilgang til økonomiske goder (varer og tjenester) og annet som er viktig for velferden slik som helse, venner og familie, bomiljø, arbeid og arbeidsmiljø og fritidsaktiviteter.

En del diskusjoner om velferd handler bare om økonomiske goder, altså tilgang til varer og tjenester. Dette kalles ofte for levestandard. Hvor høy levestandard en person har, kommer for en stor del an på inntekt, altså hvor mye penger vedkommende har til å kjøpe seg varer og tjenester, og hvor dyre disse er. I Norge og land som ligner Norge, er offentlige tjenester som barnehager, skoler, universiteter, høyskoler og helsevesenet også viktige bidrag til innbyggernes levestandard.

For å få et grovt inntrykk av levestandarden i ulike land, brukes ofte bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Dette gir på ingen måte noe presist bilde av velferden til innbyggerne. Høyinntektsland (altså land med høyt BNP per innbygger) har likevel langt bedre muligheter til å sikre innbyggerne god velferd enn lavinntektsland. Graden av økonomisk ulikhet innenfor et land (altså hvordan inntekt og eiendom er fordelt mellom innbyggerne), er også avgjørende for om noen innbyggere må leve i fattigdom og dermed har svært lav levestandard.