[go: up one dir, main page]

Kongefamilien samlet i anledning prinsesse Ingrid Alexandras 18-årsdag

De fleste voksne mennesker er medlemmer av to familier. Den første, orienteringsfamilien, blir man født eller adoptert inn i. Den andre, prokreasjonsfamilien, er den man stifter selv som voksen. Kronprins Haakons orienteringsfamilie er en kjernefamilie som består av foreldrene kong Harald og dronning Sonja, og søsteren Märtha Louise. Hans prokreasjonsfamilie er en sammensatt familie som består av kona kronprinsesse Mette Marit, hennes sønn og deres felles barn.

Kongefamilien samlet i anledning prinsesse Ingrid Alexandras 18-årsdag
Av /Det kongelige hoff.

Familie er en gruppe av voksne mennesker og barn som er knyttet sammen gjennom ekteskap/samboerskap, foreldreskap og eventuelt andre typer slektskapsrelasjoner (særlig søskenskap).

Faktaboks

Uttale
famˈilie
Etymologi

av latin familia, ‘husstand’

Familie er en grunnleggende sosial enhet i menneskelige samfunn. Den består i sin elementære form av et par foreldre med ett eller flere barn. Dette kalles en elementærfamilie eller kjernefamilie.

Begrepet familie kan også brukes om en noe videre krets av slektninger. I noen sammenhenger kan ordet brukes som mer eller mindre synonymt med slektskap («De er i familie med hverandre»).

Familiepolitikk er offentlig politikk som retter seg spesielt mot familier.

Familierett er en rettsdisiplin som behandler de juridiske problemene som oppstår i forbindelse med stiftelse og oppløsning av ekteskap, det økonomiske forholdet mellom ektefeller, samboere, adopsjon og forholdet mellom foreldre og barn.

Familie og husholdning

Familie

Siden slutten av 1900-tallet har en-forelderfamilier blitt vanligere. En enslig forelder med barn kan betegnes som en del-kjernefamilie

Familie
Av /NTB.

Ordet familie betydde opprinnelig, i romerretten, husstand (husholdning), det vil si de som bor i et hus sammen. I romersk tid var dette ektefeller, barn og slektninger av ulike grader, samt tjenere og slaver.

I moderne språkbruk skilles det mellom husholdning (eller hushold) og familie. Husholdning er en gruppe mennesker som bor sammen, uavhengig av relasjonen mellom medlemmene. Husholdninger kan samsvare med ulike familietyper, men kan også bestå av mennesker som ikke er i slekt, i bokollektiver av ulike slag.

Når kjernefamilier eller andre familietyper samsvarer med husholdninger kan disse betegnes som familiehushold eller kjernefamiliehushold, men det er like vanlig at de simpelthen omtales som «familier».

Husholdninger som består av voksne personer som er gift, samboere eller i familie med hverandre, men uten barn (samboerhushold) er teknisk sett ikke å regne som familier, men den alminnelige språkbruken her kan i praksis variere. Mange vil snakke om fast samboende voksne som familier, særlig hvis de selv omtaler seg på den måten.

Kjernefamilien

Mødre og barn
Kjernefamilien bygger på ekteskapet eller partnerskapet mellom foreldrene. I Norge har ekteskap mellom likekjønnede vært tillatt siden 2009. Lesbiske par fikk tilgang til å lage barn ved hjelp av assistert befruktning etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2009.
Av /Johner/NTB.

Kjernefamilien regnes gjerne som grunnenheten i menneskelige slektskapssystemer og samfunn. Medlemmene i en kjernefamilie er knyttet sammen gjennom tre grunnleggende relasjoner:

  1. relasjonen mellom foreldre og barn (inklusive adoptivforeldre og adoptivbarn)
  2. relasjonen mellom barn av samme foreldre (søsken, inklusive adoptivsøsken)
  3. relasjonen mellom foreldrene (som må være sosialt og rettslig anerkjent i den forstand at den gir legitimitet og arverett til felles barn, inklusive adoptivbarn)

De fleste voksne mennesker er medlemmer av to kjernefamilier, én de er født eller adoptert inn i, og én som de selv stifter som voksen. Den første kalles orienteringsfamilie og den andre prokreasjonsfamilie. Ved at hver person blir et ledd mellom to familier, skapes et komplekst nett av slektskapsbånd mellom mennesker og grupper i samfunnet.

Ulike typer familiehushold

Kjernefamilien er altså i utgangspunktet en sosial enhet bestående av foreldre og barn. Familiehushold av ulike typer kategoriseres på basis av kjernefamilien. Et familiehushold kan tilsvare kjernefamilien (kjernefamiliehushold), eller på ulike måter være mindre eller større enn kjernefamilien.

Selv om disse kategoriene altså tar utgangspunkt i størrelsen og sammensetningen av familiehushold, er det vanlig å benevne dem simpelthen som ulike typer familier.

Kjernefamilien som hushold

Kjernefamiliehushold er den vanligste husholdstypen både i tradisjonelle jeger- og sankersamfunn og i moderne industrialiserte samfunn. I industrialiserte samfunn omtales disse ofte som moderne kjernefamiliehushold.

Moderne kjernefamiliehushold var lenge preget av en klar fordeling av forsørger- og omsorgsfunksjoner mellom henholdsvis fedre og mødre. Siden siste halvdel av 1900-tallet har dette endret seg mye, ikke minst i Norge.

Del-kjernefamilier

Del-kjernefamilier er familier som består av én forelder med barn. Et del-kjernefamiliehushold kan også omfatte én eller flere nære slektninger av disse, for eksempel søsken av forelderen.

I kulturelle kontekster eller miljøer der de fleste fedre er perifere eller rett og slett fraværende, får mødre ofte en særlig sentral posisjon. Slike familier kan kalles matrifokale familier. Denne familiestrukturen kan beskrives som en slags mellomting mellom kjernefamilie og del-kjernefamilie.

Utvidete kjernefamilier

En familiehusholdning med ett medlem i tillegg til kjernefamilien, for eksempel en bestemor eller bestefar, kalles en utvidet kjernefamilie.

Sammensatte familier

Prins Sverre Magnus, Marius Borg Høiby og prinsesse Ingrid Alexandra på hennes 18-årsdag.
Sverre Magnus, Ingrid Alexandra og Marius Borg Høiby er søsken i en sammensatt familie.
Prins Sverre Magnus, Marius Borg Høiby og prinsesse Ingrid Alexandra på hennes 18-årsdag.
Av /danapress/NTB.

Sammensatte familier er satt sammen av personer som en gang tilhørte egne kjernefamilier, for eksempel en familie med steforeldre og stebarn. Også familier med fosterrelasjoner kan regnes som sammensatte familier.

Denne betegnelsen kan også omfatte familier basert på polygame ekteskap (polygyni eller polyandri).

Storfamilier

Familiehushold som favner om flere kjernefamilier, da som regel fordelt på to eller flere generasjoner, kan betegnes som storfamilier.

Storfamiliehushold er vanligst i tradisjonelle jordbrukssamfunn og samfunn basert på nomadisk fedrift. I slike samfunn er det vanlig at barna også etter at de har stiftet egne familier, bor sammen med foreldrene og er underordnet deres autoritet.

Der hvor avstamning og arvefølge er patrilineær (overføres gjennom menn), består storfamilien i sin mest typiske form av mann, hustru, gifte sønner med familie, samt ugifte sønner og døtre.

I samfunn hvor avstamning og arvefølge er matrilineær (overføres gjennom kvinner) består storfamilien oftest av mann, hustru, gifte døtre med deres ektemenn og barn, samt ugifte døtre og sønner.

Flergifte

I noen regioner er flergifte (polygame ekteskap) tillatt. Monogame ekteskap er imidlertid vanligst også i samfunn hvor flergifte er tillatt.

  • Les mer: polygyni (ekteskap mellom én mann og flere kvinner)
  • Les mer: polyandri (ekteskap mellom én kvinne og flere menn)

Framveksten av den moderne kjernefamilien

Familie på gård
I bondesamfunnet var familien en produksjonsenhet, og helt nødvendig for inntjening og produksjon av mat. Familien Holen og en tjenestejente i Romsdal i 1926.
Av /Romsdalsmuseet.

I førindustrielle samfunn var mennesker i stor grad avhengige av sine familier og nettverk av slektninger. Familiehusholdene var ofte store (storfamilier) og i mange deler av verden var de innordnet i ættelinjer og klaner. Mange steder finnes det dype tradisjoner for arrangerte ekteskap mellom slike slektsgrupper. Uansett var det vanlig at nygifte par begynte sin egen kjernefamilie som tilhørende storfamilien til én av partenes foreldre. Også på den norske landsbygda var dette vanlig, i det minste for den av barna som skulle arve gården (odelssønnen).

Etter industrialiseringen ble mange mennesker avhengige av å livnære seg gjennom lønnsarbeid. Dette førte til at det ble færre storfamilier, og den vanligste husholdningen ble etter hvert lønnstakernes kjernefamilier. Framveksten av velferdsstaten styrket denne utviklingen. Velferdsstatens institusjoner overtok mange av familiens og slektas tidligere funksjoner. Allmenne ordninger for utdanning, trygd og pensjon sikret den enkeltes behov utenom deres familier og nettverk av slektninger. Kjernefamiliens funksjoner ble konsentrert omkring konsum og rekreasjon.

Den moderne kjernefamilien utviklet gradvis, særlig i løpet av 1800-tallet, en mer stringent arbeidsdeling mellom kjønnene enn hva som hadde gjeldt tidligere. Mens familier i det gamle bondesamfunnet ofte hadde samarbeidet omkring mange oppgaver i hverdagen, var menn nå i all hovedsak blitt bortearbeidende lønnsmottakere, og kvinner hjemmearbeidende husmødre. Med unntak av kvinnenes inntog i arbeidslivet i forbindelse med krigsøkonomien under de to verdenskrigene, vedvarte kjernefamiliens typiske arbeidsdeling mellom kjønnene fram til siste halvdel av 1900-tallet.

Familiens utvikling i Norge

Husmor (1920-tallet)
I det gamle bondesamfunnet hadde kvinner og menn samarbeidet om mange oppgaver i hverdagen. Især fra 1800-tallet ble menn i all hovedsak bortearbeidende lønnsmottakere, mens kvinner ble ulønnede, hjemmearbeidende husmødre. Den såkalte «husmorperioden» i norsk historie varte fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet. Det fantes en liten, feministisk opposisjon, men i hovedsak tok de fleste denne arbeidsdelingen mellom kjønnene for gitt. Husmoren var viktig i moderniseringen av Norge, og kritikken av husmorrollen var senere viktig i arbeidet for likestilling på 1900-tallet.
Husmor (1920-tallet)
Av /Oslo Museum .

Fram til begynnelsen av 1960-tallet var familielivet i Norge relativt stabilt, men i de følgende årene endret dette seg mye. Det ble vanligere for kvinner å ta lengre utdannelse med tanke på en yrkeskarriere. En raskt økende etterspørsel etter arbeidskraft gjorde det dessuten mulig for etablerte husmødre å gå ut i arbeidslivet. Mange familier følte etter hvert at de trengte to inntekter for å høyne eller vedlikeholde sin levestandard. Likevel fortsatte mange av disse kvinnene å ha hovedansvaret for arbeidet i hjemmet, og ble dobbeltarbeidende. På 1970-tallet kan denne utviklingen forstås i sammenheng med mindre stabile ekteskap og med feminismens voksende betydning som viktig inspirator for mange kvinner, og som premissleverandør for familiepolitikken. Idealet om full likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet så vel som i familien vant etter hvert bred oppslutning.

I samme periode ble familie- og samlivsformene mer mangfoldige, særlig etter at samboerskap ble tillatt i 1972. Flere etablerte kjernefamilier på basis av samboerskap uten å inngå ekteskap, og andelen familiehushold av andre typer enn den tradisjonelle kjernefamilien økte jevnlig.

Nye samlivsformer

Når både menn og kvinner ble lønnsmottakere, forsvant grunnlaget for det tradisjonelle kjønnsdelte skillet mellom forsørger- og omsorgsfunksjoner i den moderne kjernefamilien. Fra 1970-tallet til 1990-tallet økte antallet skilsmisser. Det ble flere familier med bare én forelder (del-kjernefamilier) og sammensatte familier, særlig familier der én eller begge foreldre også er steforeldre. Barn i slike familier kan ha flere sett av halvsøsken og stesøsken, og får ofte mer komplekse slektskapsnettverk (til besteforeldre og så videre) enn barn i tradisjonelle kjernefamilier. Etter årtusenskiftet har antall skilsmisser gått noe ned, mens antall nye ekteskap har vist en svakt stigende tendens.

I 2009 fikk Norge kjønnsnøytral ekteskapslovgivning. Lesbiske og homofile par kan i dag etablere seg som kjernefamilier gjennom adopsjon eller sæddonasjon. Også innvandring har bidratt til et større mangfold av familiemønstre i Norge.

Det nye familielivet

Far sitter på gulvet med to små barn.

Selv om kjernefamilien ikke har den samme funksjonen som i tidligere perioder, synes de fleste fortsatt å være motivert for å etablere kjernefamilier.

Småbarnsfar (2010)
Av /Getty.

Både storfamilier og kjernefamilier var tidligere knyttet sammen gjennom felles oppgaver, særlig i jordbrukssamfunnet. I dag har de fleste mennesker sitt virke utenfor hjemmet, de voksne på arbeid og barna i barnehagen eller på skolen. Noen har ment at den moderne kjernefamilien i stor grad er tømt for sine tidligere funksjoner, men dette er nok en sannhet med mange modifikasjoner.

Til tross for at flere enn tidligere lever selvvalgt i barnløse parforhold eller som eneboere, synes de fleste fortsatt å være motiverte for å etablere kjernefamilier. Samliv, familieliv og foreldreskap er gjentakende temaer i aviser, ukeblader, podkast, radio og TV. Dette gjenspeiler at mange er opptatt av å finne løsninger på problemene som ofte følger med kjernefamilielivet.

Barn er fortsatt avhengige av en familie å vokse opp i. Barns oppvekst har blitt mer mangfoldige, ved at det er flere del-kjernefamilier, sammensatte familier og så videre. Men det inngås som regel nye ekteskap eller samboerforhold, altså er det en pågående etablering av nye kjernefamilier.

På noen måter har barn kanskje blitt viktigere for dette reorganiserte familielivet enn de var tidligere. Selv om de ikke lenger spiller noen nevneverdig rolle som arbeidskraft i husholdet eller som alderdomsforsikring for foreldrene, erfarer mange voksne at barn spiller en vesentlig rolle for foreldrenes sosiale liv. Flere studier av familielivet i Norge framhever dette aspektet. Naboskap og bekjentskaper etableres gjennom barnas lek, skolegang og fritidsaktiviteter. Barns merkedager som dåp, navnedag, fødselsdager og konfirmasjon vedlikeholder familienes slektskapsnettverk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lasch, Christopher (1977). Haven in a Heartless World: The Family Besieged, New York: Basic Books.
  • Leira, Arnlaug (2005). «Familier og velferdsstat: familieendring og politisk reform i 1990-åra», i Frønes, Ivar og Kjølsrød, Lise red.: Det norske samfunn, 5. utgave, 261-282.
  • Schackt, Jon (2017). Slektskap, familie og kjønn: Antropologiske perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Finn boken
  • Segalen, Martine (1986). Historical Anthropology of the Family. Cambridge: Cambridge University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg