validitet

Det er vanlig å skille mellom ulike typer av validitet:

• Åpenbar validitet er en validitetstype som brukes i både kvalitative og kvantitative studier.
• Definisjonsmessig validitet er særlig relevant for kvantitative studier.
• Indre og ytre validitet brukes spesielt i eksperimentelle studier.
• Kompetansevaliditet, kommunikativ validitet og pragmatisk validitet er vanlige validitetstyper i kvalitative studier.

Den åpenbare validiteten (face validity) er høy hvis det er intuitivt innlysende (åpenbart) og ukontroversielt blant både forskerne og andre at de innsamlede dataene er gode og treffende for det som skal undersøkes. Hvis hensikten er å undersøke folks holdninger til EU, vil gode intervjudata om nettopp slike holdninger kunne sies å ha høy åpenbar validitet.

Den definisjonsmessige validiteten (definitional validity) dreier seg om samsvaret mellom teoretiske og operasjonelle definisjoner av begreper. Mens den teoretiske definisjonen av et begrep klargjør hva forskeren har til hensikt å undersøke, viser den operasjonelle definisjonen hva som faktisk blir undersøkt. Validiteten er høy hvis det er godt samsvar mellom de to definisjonene.

Den teoretiske definisjonen klargjør begrepets meningsinnhold, og den operasjonelle definisjonen viser hvordan begrepet skal måles eller uttrykkes ved empiriske data. En operasjonell definisjon av et begrep utformes gjerne som en variabel eller en indikator. For eksempel kan begrepet ‘rasisme’ defineres teoretisk som ‘diskriminering av bestemte etniske grupper’. En operasjonell definisjon kan være ‘negative eller nedsettende utsagn i sosiale medier om jøder, muslimer eller andre etniske grupper’. Validiteten avhenger av om den operasjonelle definisjonen er dekkende for begrepet slik det er teoretisk definert. Her kunne validiteten bli høyere dersom den operasjonelle definisjonen ble utvidet til også å omfatte andre former for diskriminering, i tillegg til utsagn i sosiale medier.

Man kan skille mellom tre hovedtyper av definisjonsmessig validitet: Innholdsvaliditet, kriterievaliditet og begrepsvaliditet.

I eksperimentelle studier skiller man mellom indre og ytre validitet. Indre validitet (internal validity) betyr at eksperimentet er utført på en forsvarlig måte, slik at slutningen om årsakssammenheng er gyldig under de kontrollerte undersøkelsesbetingelsene. Hvis denne årsakssammenhengen ikke bare er gyldig i eksperimentsituasjonen, men kan generaliseres til reelle samfunnsmessige situasjoner, har eksperimentet også høy ytre validitet (external validity).

Kompetansevaliditet (competence validity) i kvalitativ forskning dreier seg om forskerens kompetanse for innsamling av kvalitative data på det aktuelle forskningsfeltet. Forskerens kompetanse styrker troverdigheten eller validiteten til de data som samles inn. For eksempel vil kvalitative data om læringsmiljøet i en skoleklasse ha høyere validitet om denne studien gjennomføres av en erfaren skoleforsker med stor innsikt i kvalitativ forskning, enn om studien gjennomføres av en forsker uten slik erfaring og innsikt.

Kommunikativ validitet (communicative validity) baseres på forskerens dialog med andre om sin undersøkelse. Den kommunikative validiteten er høy hvis dialogen resulterer i konsensus om at dataene er gode og treffende for det som skal studeres. Man skiller mellom to typer kommunikativ validitet:

• Aktørvalidering innebærer at forskeren har en slik dialog med kildene selv, for eksempel aktører som er observert eller respondenter som er intervjuet.
• Kollegavalidering bygger på dialog med andre forskere.

Pragmatisk validitet (pragmatic validity) innebærer at undersøkelsens data og resultater gir et godt grunnlag for bestemte handlinger, for eksempel at en studie av arbeidsmiljøet i en bedrift kan anvendes til forbedring av dette arbeidsmiljøet.

• data
• vitenskap
• forskning