reliabilitet – Store norske leksikon

Reliabilitet brukes om konsistens eller stabilitet i målinger.

Faktaboks

Uttale: reliabilitet
Etymologi: av engelsk reliability
Også kjent som: pålitelighet

Hvis man eksempelvis måler hvor lang en person er, er målet reliabelt hvis høyden som måles en dag er den samme hvis man gjentar samme måling en annen dag. Varierer målingene fra gang til gang under samme betingelser, er målet lite reliabelt. Reliabilitet bør foreligge i alle målinger som har teoretisk eller praktisk interesse.

Måling vil alltid innebære en mulighet for feil. Gjentas samme måling flere ganger, vil feilen kunne variere begge veier rundt et gjennomsnitt. I slike tilfeller omtales målefeilen som tilfeldig.

Hvis målefeilen er skjev («biased»), vil den tendere til å vise for høy eller for lav verdi. Feilen er da systematisk.

Ulike områder der reliabilitet er viktig

Test-retest

Ved psykologiske tester beregnes testens reliabilitet etter graden av samsvar eller korrelasjon mellom gjentatt testing under samme betingelser. Slik test-retest-reliabilitet bør være høy.

Reliabilitet innen en test

Tester kan også testes for reliabilitet ved å teste samsvar innen testen. Eksempelvis kan forskeren undersøke om deler av testen som skal vise samsvar faktisk gjør det. At en test har høy reliabilitet er ingen garanti for at den måler den egenskap den er ment å skulle måle, altså validiteten.

Interrater-reliabilitet

Reliabilitet er også av interesse når samme fenomen måles av ulike personer, som eksempelvis når to sensorer vurderer samme eksamensoppgave. Grad av samsvar omtales som interrater-reliabilitet. I slike tilfelle bør samsvaret være høyt.

Signifikans

Når en forsker gjør en undersøkelse og finner at en forskjell eller sammenheng er signifikant, betyr dette i realiteten at funnet er reliabelt: Samme forskjell eller sammenheng vil med høy sannsynlighet observeres hvis undersøkelsen gjøres på nytt med et annet utvalg fra samme populasjon. Se signifikans.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Forskningsmetode

Sigmund Grønmo

Professor emeritus, Universitetet i Bergen