data

Data er et mye brukt begrep med mange ulike definisjoner.

Forskjellen på data og informasjon kan fremstå uklar, og begrepet data blir derfor ofte benyttet om begge. I noen tilfeller omtales ubehandlet data som rådata, mens tolket eller behandlet rådata, altså informasjon, omtales som data.

Formelt kan altså de samme opplysningene finnes både i form av informasjon og data, avhengig av om vi vet hvordan de skal tolkes i en kontekst eller ikke. Siden det er en såpass utstrakt bruk av andre definisjoner på data, kan man imidlertid ikke si at de er feil.

Data kan eksistere på mange nivåer, også samtidig. Innenfor IT er for eksempel binærdata det laveste nivået, der ett eller flere bit med 0 eller 1 holder på informasjonen. Samtidig vil også sammensatte bits, for eksempel tegn i et tegnsett eller piksler i et bilde, være data som holder på informasjon i et høyere nivå.

Skal man være helt presis, kan man si at data er en bestemt måte å representere informasjon. Informasjonsbehandling kan i mange sammenhenger derfor være et bedre begrep enn databehandling, da det er prosessering, beregning, visualisering og lignende av informasjon som egentlig utføres.

For eksempel er alle tegnene i en bok data som representerer og overfører informasjon fra forfatter til leser. Informasjonen kan overføres gjennom data fordi begge parter vet hvordan informasjonen skal lagres og hentes ut fra tegnene gjennom kunnskapen om skriving og lesning, samt at de har et felles skriftspråk som i prinsipp er et dataformat. Hvert eksemplar av boka er et sett med unike data, men alle bøkene har den samme informasjonen.

En viktig forskjell mellom data og informasjon er om vi kjenner en kontekst og kan tolke opplysningstypene. Så snart data tolkes og tillegges en mening eller betydning i en bestemt kontekst blir det informasjon. I seg selv er altså data uten verdi, men med kunnskap om hva den representerer og hvordan den skal tolkes blir den nyttig. Denne forståelsen omtales ofte som metadata, altså tilleggsdata som forteller hvordan data skal tolkes som informasjon. Et dataformat er en slik form for metadata.

Hvis man har en fil med ett siffer på hver linje, er dette data og ikke informasjon. Dataene har ingen mening uten en kontekst for å forstå hva sifrene representerer. Leses denne fila med kunnskapen om at hver linje inneholder alderen på én elev i en skoleklasse, og at alle linjene i fila til sammen dekker hele skoleklassen, så kan man hente ut filens data som informasjon. Tilsvarende vil 130925 være data inntil vi leser det med kunnskapen om at det er en dato. En bok på et språk vi ikke forstår vil inneholde masse data, men for oss lite informasjon.

I noen definisjoner betraktes alt som data inntil det analyseres og tolkes, og dermed transformeres til å bli informasjon. Typisk innsamlet data fra en spørreundersøkelse som bearbeides og tolkes og blir til informasjon i en rapport. I denne sammenhengen er det imidlertid mer riktig å omtale det første steget som innsamlet informasjon. Ettersom det er kjent hva det er spurt om, og da følgelig også hva hvert svar representerer, er dette like mye informasjon som resultatet av analysen. Man kan derimot diskutere hvilken informasjon som har størst verdi for kunnskap.

Følger man denne definisjonen av data og informasjon vil man se at veldig mange benytter ordet data når de egentlig mener informasjon. Det er i de tilfellene der vi ikke vet hva bits, tegn og tall betyr, og i de tilfellene der vi kun er opptatt av én konkret lagring av informasjonen, som begrepet data er nyttig.

Et eksempel på bruk kan være setningen: «Dessverre ble alle data til prosjektet slettet på serveren, men heldigvis har vi informasjonen lagret andre steder».

I dagligtale brukes begrepet data ofte som et synonym for datamaskin eller datateknologi. For eksempel i uttrykk som at man sitter og jobber på dataen eller har problemer med dataen. Begrepet benyttes også ofte om kunnskapen og ferdighetene man besitter når man er flink til å benytte en datamaskin til å løse oppgaver. Typisk at man studerer eller har interesse for data.

Disse nye bruksområdene, selv om de er feilaktige, har blitt så vanlige at de i stor grad har erstattet ordets opprinnelige betydning i dagligtalen.

• informasjon
• databehandling
• data – statistikk