tidligmusikk – Store norske leksikon

Tidligmusikk er et felt av musikere, sangere og ensembler som fremfører eldre musikk på originalinstrumenter (eller helst kopier av disse) og med en historisk informert praksis som streber etter en mer autentisk spillemåte.

Begrepet ble opprinnelig brukt om musikk fra de eldste epokene av den nedtegnede europeiske kunstmusikken, fra senmiddelalderen til renessansens slutt om lag 1600, men bevegelsen fikk et bredt gjennombrudd ved ensembler som fremførte verker fra barokken og wienerklassisismen (1600–1800). Senere har ideene om en historisk informert spillemåte blitt videreført til romantikkens musikk (1800-tallet).

En historisk informert spillemåte innebærer som regel et klangbilde som er basert på færre musikere enn i et stort moderne symfoniorkester, med strykere med strenger av naturmateriale og andre instrumenttyper fra epoken. En slik spillemåte innebærer ofte andre måter å frasere på, et raskere tempo og kanskje en mer markant aksentuering av rytmen.

Bevegelsen skjøt for alvor fart på 1960- og 1970-tallet med etableringen av en rekke ensembler i mange land. I Norge kom ensemblet Pro Musica Antiqua Oslo ved Kjell Mørk Karlsen og Hans Olav Gorset i 1969 og koret Grex Vocalis ved Carl Høgset i 1971. Siden er det etablert flere ensembler.

Den norske betegnelsen tidligmusikk samsvarer med det engelske early music og det tyske alte musik.

Bakgrunn

Overgangen til den galante stilen og wienerklassisismen på 1700-tallet førte til at eldre musikk forsvant fra repertoaret og havnet i arkivene. Men i romantikken kom en økende interesse for eldre musikk, særlig Johann Sebastian Bach og Georg Friedrich Händel.

Berømt er fremførelsen av Matteuspasjonen av Bach i Berlin i 1829, organisert og ledet av Felix Mendelssohn-Bartholdy. Händels oratorier ble på 1800-tallet i økende grad oppført av korforeninger. Det tyske Bach-Gesellschaft begynte å utgi Bachs musikk fra 1850 og det tilsvarende Händel-Gesellschaft fra 1858.

Oppsetningen av Händels opera Rodelinda på initiativ av kunsthistorikeren Oskar Hagen ved universitetet i Göttingen i 1920 ble foranledningen til en årlig festival og en omfattende Händel-renessanse som spredde seg til mange land i mellomkrigstiden.

På 1900-tallet fikk edisjonsarbeidet et bedre vitenskapelig fundament. Kammerorkestre, som var bedre tilpasset tidligere tiders musikk, ble etablert, som Paul Sachers Basler Kammerorchester i 1926 og Boyd Neel Orchestra i London i 1932.

Historikk

Etter andre verdenskrig kom en ny giv, særlig i Tyskland, med etablering av kammerorkestre og -kor. Plateselskapet Archiv Produktion, etablert i 1949 som en label for Deutsche Grammophon, spesialiserte seg på tidligmusikk. Den omfattende markeringen av Bach-minneåret i 1950 bidro til å styrke interessen for barokkmusikk.

Det kom en dreining mot historisk informerte fremførelser i dette repertoaret, blant annet ved pionerene Nikolaus og Alice Harnoncourt i Wien. I Storbritannia var Alfred Deller en pioner innenfor faget kontratenor, med roller i oratorier og operaer som i eldre tider hadde tilhørt kastratsangerne.

Denne dreiningen kan sees som en motbevegelse mot fremførelser som gjorde store inngrep i partiturene, og som ikke tok hensyn til verken komponistens intensjoner eller de kunstneriske og materielle betingelsene som komponisten levde under.

I 1960-årene lagde briten Raymond Leppard utgaver av Claudio Monteverdi og Francesco Cavallis operaer, med blant annet fremførelser av Poppeas kroning i Glyndebourne i 1962. Kammerorkesteret Academy of St Martin in the Fields, som spilte på moderne instrumenter, viste at det fantes et stort publikum for musikk fra før 1800 gjennom sine turneer og plateinnspillinger.

Av stor betydning for bevegelsen i Storbritannia var blokkfløytisten David Munrow og cembalisten Christopher Hogwood med etableringen av ensemblet Early Music Consort i 1967. De hentet frem igjen musikk fra middelalderen og renessansen, og deres bruk av slik musikk i historiske TV-serier bidro sterkt til å øke interessen. En omfattende etablering av tidligmusikkensembler fulgte.

Bevegelsen har ført til at et stort antall verker fra før 1750 er hentet ut av arkivene og gjeninnført på repertoaret.

Noen ensembler og kor – internasjonalt

Navn	Grunnleggere	År
Basler Kammerorchester	Paul Sacher	1926−
Boyd Neel Orchestra	Boyd Neel	1932–
Münchener Bach-Chor	Wilhelm Kamlah	1945−
Stuttgarter Kammerorchester	Karl Münchinger	1945−
Deller Consort	Alfred Deller	1948–
English Chamber Orchestra	Lawrence Leonard og Arnold Goldsbrough	1948−
I Virtuosi di Roma	Renato Fasano	1950−1979
I musici	Felix Ayo	1951−
Ars Rediviva	Milan Munclinger og Viktorie Švihlíková	1951−
Zagrebsolistene	Antonio Janigro og Dragutin Hrdjok	1953−
Concentus Musicus Wien	Nikolaus og Alice Harnoncourt	1954−
Cappella Coloniensis	August Wenzinger	1954-
Musica Reservata	Michael Morrow og John Beckett	1955–
Lucerne Festival Strings	Wolfgang Schneiderhan og Rudolf Baumgartner	1956−
I solisti veneti	Claudio Scimone	1959−
Academy of St Martin in the Fields	Neville Marriner og John Churchill	1959−
Monteverdi Choir	John Eliot Gardiner	1964−
La Grande Écurie et la Chambre du Roy	Jean-Claude Malgoire	1966−
Early Music Consort	Christopher Hogwood og David Munrow	1967–1976
The King’s Singers	–	1968–
Collegium Vocale Gent	Philippe Herreweghe	1970−
La Petite Bande	Sigiswald Kuijken	1972−
The English Concert	Trevor Pinnock	1972−
The Tallis Scholars	Peter Phillips	1973−
Musica Antiqua Köln	Reinhard Goebel	1973–2006
The Academy of Ancient Music	Christopher Hogwood	1973−
Taverner Choir, Consort and Players	Andrew Parrott	1973−
Hespèrion XXI	Jordi Savall	1974−
La Chapelle Royale	Philippe Herreweghe	1977−
English Baroque Soloists	John Eliot Gardiner	1977−
London Classical Players	Roger Norrington	1978–1997
Les Arts Florissants	William Christie	1979−
The Sixteeen	Harry Christophers	1979−
The Hanover Band	Caroline Brown	1980−
The King’s Consort	Robert King	1980−
Det attende århundres orkester	Frans Brüggen	1981−
Akademie für Alte Musik Berlin	–	1982−
Les Musiciens du Louvre	Marc Minkowski	1982−
Concerto Italiano	Rinaldo Alessandrini	1984−
Il Giardino Armonico	Giovanni Antonini og Luca Pianca	1985−
Orchestra of the Age of Enlightenment	–	1986−
Freiburger Barockorchester	–	1987−
Europa Galante	Fabio Biondi	1990−
Concerto Copenhagen	–	1991−
Il Complesso Barocco	Alan Curtis	1992−
Orfeo 55	Nathalie Stutzmann	2009–

Noen ensembler og kor – Norge

Navn	Grunnleggere	År
Pro Musica Antiqua Oslo	Kjell Mørk Karlsen og Hans Olav Gorset	1969–
Grex Vocalis	Carl Høgset	1971–
Det Norske Kammerorkester	Terje Tønnesen	1977–
Norsk Barokkorkester	–	1988–2017
Barokkanerne	–	1989–
Stavanger Symfoniorkester: Eldre musikk	Frans Brüggen	1990–2016
Bergen Barokk	Frode Thorsen og Hans Knut Sveen	1994–
Barokksolistene	Bjarte Eike	2005–
Orkester Nord	Martin Wåhlberg og Erik Skanke Høsøyen	2009–
Vox Nidrosiensis	–	2014–

Les mer i Store norske leksikon

kunstmusikk

Eksterne lenker

Litteratur

Haskell, Harry (1996): The Early Music Revival. A History. Ny utgave. Dover Publications. ISBN 978-0486291628

Kommentarer (1)

2. desember 2019 skrev Nikolai Endresen Dahl

Hei Trond Olav,
Det har skjedd enromt mykje innanfor paraplyen 'tidlegmusikk', som heller bør kallast historisk informert oppføringspraksis. Autensitetsomgrepet har allereie vore utfordra for mange år sidan, deriblant av Richard Taruskin. I tillegg er HIP er i dag eit like relevant felt for kunstmusikk skriven så seint som på starten av førre århundre. Nye innfalsvinklar og nye idéar, ikkje minst gjennom bruken av historiske innspelingar, pregar forskninga enormt no i dei seinare åra.
Eg vil gjerne bidra til denne artikkelen, for å gjere den litt meir vidtfamnande. I tillegg er det viktig å skilje mellom det tankegodset som har vore (Leonhardt/Harnoncourt et al.), og utviklinga i dag. Aller viktigast er det kanskje å understreke at det ikkje finst ei etablert sanning eller måte å gjere ting riktig på. Eg har sjølv opplevd korleis det er å slå opp bøkene og grave i gamle kjelder, for så å erfare korleis lærarar og kollegaer aktivt motsett seg det som står skrive, fordi det ikkje passar inn i deira oppfatning av korleis 'denne' musikken skal vere.
Berre nokon tankar i frå ein nyleg uteksaminert cembalist frå konservatoriet i Amsterdam.
Beste helsingar
Nikolai Dahl

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Institusjoner i klassisk musikk

Trond Olav Svendsen