[go: up one dir, main page]

Metropolitan-operaen
Den gamle Metropolitan-operaen på Broadway i anledning en konsert med pianisten Josef Hofmann 28. november 1937. Operahuset hadde 3625 sitteplasser.

Opera er et dramatisk verk der musikken er en avgjørende del, og der teksten helt eller delvis synges til akkompagnement av instrumenter. Opera er den betydeligste og mest komplekse formen for kombinasjonen musikk, tekst og scenisk handling i klassisk musikktradisjon. Beslektede former er først og fremst oratorium, operette og musikal, men også ballett, kantate, pasjonsspill og lignende.

Faktaboks

Uttale
ˈopera
Etymologi
italiensk, egentlig flertall av latin opus, ‘verk’

Historikk

Opera (scenebilde, Boris Godunov)

Opera. Scenebilde fra første akt i en russisk oppførelse av Modest Mussorgskijs opera Boris Godunov. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Operaen er et produkt av renessansekunstnernes ønske om å gjenskape antikk, særlig gresk kultur. I de greske dramaene (Aiskhylos, Sofokles, Evripides) mente man at musikken hadde vært et viktig element (særlig korpartiene). De første operaene er derfor «moderne» gjenskapelser av antikke verker. Eksempler på dette er Dafne (uroppført 1598; regnet som den første opera; gått tapt) og Euridice (1600), begge skrevet av komponisten Jacopo Peri, libretto (tekst) Ottavio Rinuccini. Den første store operakomponisten er imidlertid Claudio Monteverdi. Hans Orfeus (1607) og Poppeas kroning (1642) er hovedverker i tidlig barokk.

Opprinnelig var operaen en forlystelse for aristokratiet, men i 1637 kom den første offentlige opera, Teatro San Cassiano i Venezia, og operaen ble etter hvert populær i bredere lag. I lang tid hersket den venetianske operasjanger opera seria (seriøs opera) uten særlig konkurranse. En motreaksjon blant folket gjorde seg først gjeldende i form av den lettere opera buffa (morsom opera), med Pergolesis La serva padrona (1733) som et gjennombruddsverk, og av reformoperaer som Glucks Orfeo ed Euridice (1762) og Alceste (1767). Her gikk tendensen i retning av større enkelthet, naturlighet og fleksibilitet i formene. Senbarokkens største komponist innenfor den neapolitanske tradisjon er utvilsomt Händel, mens Mozarts operaer på slutten av 1700-tallet, blant annet Figaros bryllup (1786), Don Giovanni (1787) og Tryllefløyten (1791), i dramatisk innhold, evne til karakterisering og så videre, står i en særstilling.

Selv om opera opprinnelig var et italiensk fenomen og den italienske operastilen derfor hadde stor påvirkningskraft, fikk man betydelige retninger også i andre land, fremfor alt i Frankrike ved Jean-Baptiste Lully og Jean-Philippe Rameau. I Tyskland ble grunnlaget for den videre utviklingen lagt med innføringen av syngespillet (das Singspiel) og med romantikkens gjennombrudd (Carl Maria von Webers Jegerbruden, 1821). Tilsvarende la Gioacchino Rossini (Wilhelm Tell, 1829) og Vincenzo Bellini (blant annet Norma, 1831) grunnlaget for utviklingen innen italiensk og fransk opera. I romantikken rendyrkes «nummeroperaen» med klare grenser mellom arie og resitativ, og sterk vektlegging av melodien. I Italia nådde formen via Gaetano Donizetti (Lucia di Lammermoor, 1835) sitt høydepunkt med Giuseppe Verdi (Rigoletto, 1851, Maskeballet, 1859), som imidlertid gradvis oppløste den i Aida (1871), Otello (1887) og Falstaff (1893).

Romantikkens opera fikk avleggere i mange land i form av nasjonaloperaer. En enda viktigere utvikling var Richard Wagners musikkdrama (das Gesamtkunstwerk), der alle enkeltelementene (også musikken) må underordne seg helheten. For å realisere dette idealet skapte Wagner «ledemotivet» og «den uendelige melodien» som anvendes blant annet i Tristan og Isolde (1865), syklusen Der Ring des Nibelungen (1876) og Parsifal (1882).

Motreaksjoner på Wagners store format og mytologiske emner kom i utviklingen av operetten og realistiske/naturalistiske verker som Georges Bizets Carmen (1875), Pietro Mascagnis Cavalleria Rusticana (1890) og Giacomo Puccinis La Bohème (1896). Både en motsats og en videreføring av Wagner representerer Jules Massenet med blant annet Manon (1884), Claude Debussy med sin symbolistiske Pélléas et Mélisande (1902), Leoš Janáček med Jenůfa (1894–1903) og Richard Strauss med de monumentalt ekspresjonistiske Salome (1905) og Elektra (1908). Disse utgjør samtidig overgangen fra romantikken til 1900-tallets varierte former.

1900-tallet er preget av den stilpluralisme som ellers rår grunnen i musikken. Mangetydigheten i uttrykket spenner derfor over verker som Alban Bergs eksperimentelle Wozzeck (1925), de jazzpåvirkede, men ellers så forskjellige Jonny spielt auf (1927) av Ernst Krènek og Porgy and Bess (1935) av George Gershwin, og den motkulturelle Tolvskillingsoperaen (1929) av Kurt Weill (1929). Tendensen gikk også i retning av at det å skrive opera blir én av flere mulige uttrykksformer for en komponist, i motsetning til hos 1800-tallets operaspesialister. Blant mange eksempler kan nevnes Béla Bartók med Ridder Blåskjeggs borg (1911), Paul Hindemith med Mathis der Maler (1934–35), Dmitrij Sjostakovitsj med Katerina Ismailova (1935), Carl Orff med Antigone (1940–49), Igor Stravinskij med The Rake's Progress (1951), Luigi Nono med Intolleranza (1960) og György Ligeti med Le Grand Macabre (1975–77). Benjamin Britten (Peter Grimes, 1945) og Giancarlo Menotti (The Medium (1946), The Consul (1950), The Singing Child (1993)) er blant dem som arbeidet med operaformen regelmessig gjennom hele karrieren.

Norge

Fra Wozzeck
Audun Iversen som Wozzeck og Asmik Grigorian som Maria i operaen Wozzeck på Nasjonaloperaen i 2017
Fra Wozzeck
Av /Den Norske Opera & Ballett.
Operaen i Oslo
Operahuset i Bjørvika med statuen av Kirsten Flagstad i forgrunnen
Operaen i Oslo
Lisens: CC BY SA 3.0

Fremførelse

Tradisjonen forteller at det første gang ble oppført opera i Norge da Frederik 5 gjestet Christiania i 1749, og hadde med seg en italiensk operatrupp med Christoph Willibald Gluck som kapellmester. Dette er en omstridt historie, og først i 1794–95 vet vi med sikkerhet at en italiensk trupp var i Norge og oppførte opera buffa. Etter 1800 ble det oppført syngespill i flere norske byer, men en fast scene som kunne påta seg større oppgaver, kom ikke før Christiania Theater ble opprettet i 1837. Opp gjennom årene ble det her gitt mange opera- og operetteforestillinger med norske og utenlandske sangere. På Nationaltheatret, som overtok som hovedscene fra 1899, ble det i regelen satt opp én ny opera hver sesong.

En egen operascene, ledet av blant andre Olefine Moe, kom i stand på Tivoli Opera i 1883, men opphørte allerede i 1886. I 1918 åpnet Opera Comique med sangere som Kirsten Flagstad og Erling Krogh. Denne scenen fikk heller ikke noe langt liv, skjønt 26 operaer ble oppført før nedleggelsen i 1921. Centralteatret hadde også operaoppsetninger i de første tiårene av 1900-tallet.

Av teatre utenfor hovedstaden stod først og fremst Den Nationale Scene i Bergen for flere operaoppsetninger, og i Kristiansund lyktes det Edvard Bræin i 1920- og 1930-årene å skape operaforestillinger med lokale musikere og sangere. Norges Operasangerforbund ble dannet i 1926, og en rekke forestillinger ble gitt på Nationaltheatret med støtte fra Norsk Operafond. Norsk Operaselskap A/S ble stiftet 1950 og satte blant annet opp operaer rundt om i landet i samarbeid med stedlige krefter, inntil Den Norske Opera var etablert i 1958, og gav sin første operaforestilling 16. februar 1959. Fra 2008 holder Den Norske Opera & Ballett til i Operahuset i Bjørvika.

Komponering

I løpet av 1800-tallet ble det skrevet flere norske syngespill, men få norske komponister har gitt seg i kast med å skape opera, rimeligvis fordi mangel på fast scene gjennom mange år gjorde det vanskelig å få se et slikt verk fremført. Den første norske opera, Martin Andreas Udbyes Fredkulla (1857–58), hadde urpremiere først i 1997. De fleste eldre norske operaer ble da også skrevet for og oppført på utenlandske scener.

Richard Wagner var forbilde for komponister som Ole Olsen og Gerhard Schjelderup på begynnelsen av 1900-tallet. Men deres verker var fast knyttet til norske motiver, noe som også kjennetegner nyere norsk opera. Verker av Arne Eggen, Geirr Tveitt og Edvard Fliflet Bræin viser romantiske trekk i et klart nasjonalt tonespråk. Mer internasjonale og eksperimentelle i sine arbeider for scene eller fjernsyn er samtidskomponister som Arne Nordheim, Antonio Bibalo, Ragnar Söderlind og Terje Rypdal. Andre nyere verker i norsk musikkdramatikk er skrevet av Hallvard Johnsen, Alfred Janson, Oddvar S. Kvam, Egil Hovland, Trygve Madsen og Johan Kvandal.

Et utvalg operaer ordnet kronologisk etter premiereår

Uroppf. Tittel Originaltittel Musikk Libretto
1597 Dafne Dafne J. Peri O. Rinuccini
1642 Poppeas kroning L'Incoronazione di Poppea C. Monteverdi G. F. Busenello
1689 Dido og Aeneas Dido and Aeneas H. Purcell N. Tate
1724 Julius Caesar Giulio Cesare in Egitto G. F. Händel N. Haym
1738 Xerxes Serse G. F. Händel S. Stampiglia
1762 Orfevs og Evrydike Orfeo ed Euridice C. W. Gluck R. di Calzabigi
1786 Figaros bryllup Le nozze di Figaro W. A. Mozart L. Da Ponte
1787 Don Juan Don Giovanni W. A. Mozart L. Da Ponte
1790 Così fan tutte Così fan tutte W. A. Mozart L. Da Ponte
1791 Tryllefløyten Die Zauberflöte W. A. Mozart E. Schikaneder
1805 Fidelio Fidelio L. van Beethoven J. Sonnleithner og G. F. Treitschke
1816 Barberen i Sevilla Il barbiere di Siviglia G. Rossini C. Sterbini
1817 Askepott La Cenerentola G. Rossini J. Ferreti
1817 Den tyvaktige skjære La gazza ladra G. Rossini G. Gherardini
1821 Jegerbruden Der Freischütz C. M. von Weber F. Kind
1829 Wilhelm Tell Guillaume Tell G. Rossini E. de Jouy og H. Bis
1831 Søvngjengersken La Sonnambula V. Bellini F. Romani
1831 Norma Norma V. Bellini F. Romani
1832 Elskovsdrikken L'elisir d'amore G. Donizetti F. Romani
1835 Lucia di Lammermoor Lucia di Lammermoor G. Donizetti S. Cammarano
1843 Den flygende hollender Der fliegende Holländer R. Wagner R. Wagner
1843 Don Pasquale Don Pasquale G. Donizetti G. Ruffini og G. Donizetti
1845 Tannhäuser Tannhäuser R. Wagner R. Wagner
1850 Lohengrin Lohengrin R. Wagner R. Wagner
1851 Rigoletto Rigoletto G. Verdi F. M. Piave
1853 La Traviata La Traviata G. Verdi F. M. Piave
1853 Trubaduren Il trovatore G. Verdi S. Cammarano
1859 Maskeballet Un ballo in maschera G. Verdi A. Somma
1859 Faust Faust C. Gounod J. Barbier og M. Carré
1863 Perlefiskerne Les pêcheurs de perles G. Bizet M. Carré og E. Cormon
1865 Tristan og Isolde Tristan und Isolde R. Wagner R. Wagner
1866 Den solgte brud Prodaná nevesta B. Smetana K. Sabina
1867 Don Carlos Don Carlos G. Verdi J. Méry og C. du Locle
1868 Mestersangerne i Nürnberg Die Meistersinger von Nürnberg R. Wagner R. Wagner
1869 Rhingullet Das Rheingold R. Wagner R. Wagner
1870 Valkyrien Die Walküre R. Wagner R. Wagner
1871 Aïda Aïda G. Verdi A. Ghislanzoni
1874 Boris Godunov Boris Godunov M. Musorgskij M. Musorgskij
1875 Carmen Carmen G. Bizet H. Meilhac og L. Halévy
1876 Siegfried Siegfried R. Wagner R. Wagner
1876 Ragnarokk Götterdämmerung R. Wagner R. Wagner
1877 Samson og Dalila Samson et Dalila C. Saint-Saëns F. Lemaire
1879 Eugen Onegin Jevgenij Onegin P. Tsjajkovskij P. Tsjajkovskij og K. Sjilovskij
1881 Hoffmanns eventyr Les Contes d'Hoffmann J. Offenbach J. Barbier og M. Carré
1882 Parsifal Parsifal R. Wagner R. Wagner
1887 Otello Otello G. Verdi A. Boito
1890 Cavalleria Rusticana Cavalleria Rusticana P. Mascagni G. Targioni-Tozzetti og G. Menasci
1892 Bajazzo I Pagliacci R. Leoncavallo R. Leoncavallo
1893 Manon Lescaut Manon Lescaut G. Puccini G. Giacosa, L. Illica , M. Praga og G. Ricordi
1893 Falstaff Falstaff G. Verdi A. Boito
1896 La Bohème La Bohème G. Puccini G. Giacosa og L. Illica
1900 Tosca Tosca G. Puccini G. Giacosa og L. Illica
1901 Rusalka Rusalka A. Dvorák J. Kvapil
1902 Pelléas og Mélisande Pelléas et Mélisande C. Debussy C. Debussy etter M. Maeterlinck
1904 Madame Butterfly Madama Butterfly G. Puccini G. Giacosa og L. Illica
1904 Jenufa Jenufa L. Janácek L. Janácek
1905 Salome Salome R. Strauss R. Strauss
1906 Maskarade Maskarade C. Nielsen V. Andersen
1909 Elektra Elektra R. Strauss H. von Hofmannsthal
1910 Arnljot Arnljot W. Peterson-Berger W. Peterson-Berger
1911 Rosenkavaleren Der Rosenkavalier R. Strauss H. von Hofmannsthal
1916 Ariadne på Naxos Ariadne auf Naxos R. Strauss H. von Hofmannsthal
1919 Die Frau ohne Schatten Die Frau ohne Schatten R. Strauss H. von Hofmannsthal
1925 Wozzeck Wozzeck A. Berg A. Berg
1926 Turandot Turandot G. Puccini G. Adami og R. Simoni
1928 Tolvskillingsoperaen Die Dreigroschenoper K. Weill B. Brecht
1930 Mahagonny Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny K. Weill B. Brecht
1935 Porgy og Bess Porgy and Bess G. Gershwin D. Heyward og I. Gershwin
1936 Amelia vil på ball Amelia Goes to the Ball G.-C. Menotti G.-C. Menotti
1938 Mathis der Maler Mathis der Maler P. Hindemith P. Hindemith
1945 Peter Grimes Peter Grimes B. Britten

M. Slater

1947 Albert Herring Albert Herring B. Britten E. Crozier
1949 Antigone Antigonae C. Orff C. Orff
1951 Billy Budd Billy Budd B. Britten E. M. Forster og E. Crozier
1951 The Rake's Progress The Rake's Progress I. Stravinskij W. H. Auden og C. Kallman
1957 Moses og Aron Moses und Aron A. Schönberg A. Schönberg
1959 Aniara Aniara K.-B. Blomdahl E. Lindegren etter H. Martinson
1959 Menneskestemmen La voix humaine F. Poulenc J. Cocteau
1966 Jeppe Jeppe G. Tveitt G. Tveitt
1971 Anne Pedersdotter Anne Pedersdotter E. Fliflet Bræin Hans Kristiansen
1978 Le grand macabre Le grand macabre G. Ligeti G. Ligeti og M. K. J. A. Meschke
1983 Saint François d'Assise Saint François d'Assise O. Messiaen O. Messiaen
1990 Macbeth Macbeth A. Bibalo A. Bibalo
1994 Mysterier Mysterier J. Kvandal B. Halle
2004 Den fjerde nattevakt Den fjerde nattevakt G. Kverndokk I. Tindberg

Litteratur

  • Brunvoll, Gunnar: Den Norske opera og den Norske ballett, 1999, isbn 82-514-0569-6
  • Brunvoll, Gunnar, red.: Et tilbakeblikk over den Norske operas opera- og ballettrepertoar gjennom de første 10 år, 1969
  • Huitfeldt-Kaas, H.J.: Christiania Theaterhistorie, 1876
  • Kindem, Ingeborg: Den norske operas historie, 1941
  • Nordsjø, Egil: Norsk operasangerforbund 1926-1976, 1975, isbn 82-990405-0-7
  • Qvamme, Børre: Opera og operette i Kristiania, 2004, isbn 82-560-1455-5
  • Vollsnes, Arvid O., red.: Norges musikkhistorie, 1999-2001, 5 b., isbn 82-03-22402-4

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg