Aiskhylos var en gresk dikter, skaperen av den klassiske greske tragedien.
Aiskhylos
Faktaboks
Aiskhylos
- Uttale
- ˈaiskhylos
- Født
- 525 fvt., Elevsis
- Død
- 456 fvt., Gela
- Levetid - kommentar
- fødsels- og dødsår er omtrentlige
Aiskhylos. Portrettbyste i Museo Capitolino i Roma.
KF-arkiv.
Lisens:
fri
Liv
Forfatterskap
Aiskhylos er den egentlige skaperen av den klassiske greske tragedien. Mens det tidligere bare hadde vært kor og én skuespiller, innførte Aiskhylos en skuespiller nummer to og skapte dermed muligheter for dramatisk handling. Handlingen, ikke lenger koret, ble nå det sentrale i tragedien. Aiskhylos opptrådte oftest med virkelige trilogier, de såkalte innholdstrilogier, det vil si med tre sammenhengende dramaer, som forholdt seg til hverandre som skyld, gjengjeldelse og forsoning. Han avsluttet hver trilogi med et løssluppent satyrdrama.
Sin første seier vant Aiskhylos i året 484 fvt. Av hans 90 tragedier er 7 bevart under hans navn: Perserne (472), De 7 mot Theben (467), De bønnfallende eller Hiketidene, som tidligere ble regnet som det tidligste av Aiskhylos' bevarte stykker, men stammer muligens fra 463, Den bundne Promethevs, et stykke det er fortsatt omstridt om virkelig er av Aiskhylos, og Orestien (458).
Orestien
Orestien (gresk Oresteia) er den eneste bevarte trilogien og består av tragediene Agamemnon, Kvinnene som bærer gravofferet (gresk Choëforoi) og Eumenidene.
Aiskhylos' grunnidé i dette alderdomsverket er tanken om en moralsk verdensorden, en guddommelig, høyeste morallov. Alt som skjer er guden Zevs' verk. Som en motvekt mot det fremvoksende demokratiet i Athen hevdet han den tradisjonsbundne, i enkelte henseender ennå aristokratiske samfunnsordningen. Orestien ender som et varmt forsvar for rådet på Areopagos.
Aiskhylos forener religion og etikk med en profets overbevisning. I sitt uttrykk søker han det opphøyde språket som bærer av sine tanker. Han er den kraftige, storslåtte lyrikeren og den enkle, storlinjede dramatikeren. Billedspråket hans er dristig, ofte dunkelt.
Moderne oversettelser
Stykkene er oversatt til svensk av Emil Zilliacus (1929–1934). Orestien er oversatt til norsk av Peter Østbye (1926) og Eirik Vandvik (1938), Perserne av Egil Kraggerud (1975) og Promethevs av Øivind Andersen (1985).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Herington, C.J.: Aeschylus, 1986, isbn 0-300-03562-4
- Ireland, S.: Aeschylus, 1986, isbn 0-903035-15-4
- Lesky, Albin: Den greske tragedie, ny utgave, 1995, 60-97, isbn 82-05-22991-0
- Taplin, Oliver: The stagecraft of Aeschylus : the dramatic use of exits and entrances in Greek tragedy, 1977, isbn 0-19-814006-1
- Winnington-Ingram, R.P.: Studies in Aeschylos, 1983, isbn 0-521-27089-8
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.