[go: up one dir, main page]

Svelget er den bakerste del av munnhulen.

Faktaboks

Også kjent som
pharynx

I dyreriket

Hos laverestående ryggstrengdyr er svelget et voluminøst avsnitt av tarmrøret med mange små gjellespalter. Svelget brukes til oppsamling og filtrering av næringsstoffer i vann ved hjelp av utskilt slim. Hos virveldyr er svelget det avsnitt av fordøyelseskanalen som ligger mellom munnhulen og spiserøret.

Utvikling

For svelgregionen kan det oppstilles en utviklingshistorisk rekke fra fisk til pattedyr. Vannlevende kraniedyr har svelget formet som gjelletarm for ånding i vann. Overskudd av vann tas inn i svelget og siles gjennom gjellespaltene.

Firlemmede landdyr, som har tapt gjellene, viser allerede i fosterlivet reduksjon av gjellespaltene; disse kan etterspores som gjellelommer (svelglommer) alternerende med svelgbuer avstivet av bruskstaver. Hos disse dyrene kan svelget utføre svelgebevegelser og er hos pattedyr også blitt sete for lydproduksjon.

Fiskenes svømmeblære og landdyrenes lunger er homologe organer avledet fra svelget. Svømmeblæren kan ha forbindelse til svelget i tak eller gulv, lungene åpner i gulvet gjennom glottis. Svelgveggen kommer til å inneholde tallrike slimproduserende celler og lymfatisk vev (mandler).

Skjoldkjertelen dannes som en nedsenkning i svelgets gulv ved tungeroten. Fosterets gjellelommer/svelglommer gir opphav til viktige lymfatiske organer og indresekretoriske kjertler. Første svelglomme er en rest av gjellespalten mellom første og annen gjellebue (sprøytehull hos noen fisker).

Hos pattedyrene blir denne lommen til mellomørets trommehule og dens forbindelse med svelget, øretrompeten. Annen til femte svelglomme gir opphav til thymus, biskjoldbruskkjertlene og til skjoldbruskkjertelens parafollikulære vev. Skjelettstavene i gjellebuene kan etterspores i ansiktsskjelettet: Hos kraniedyr med kjever opptrer første gjellebue/svelgbue som kjeveben opphengt på hjerneskallen ved hjelp av annen bue.

Hos høyere kraniedyr er de fremre buene blitt forbenet. Deler av annen og tredje gjellebue gjenfinnes hos firlemmede landdyr betydelig redusert som tungebenet. Andre elementer fra de opprinnelige gjellebuene kan hos pattedyr etterspores i strupehodets brusk og som bruskringer i luftrøret. Pattedyrenes tre små øreben i trommehulen er avledet av svelgbuene, hammeren og ambolten fra første bue, stigbøylen fra annen bue.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg