Gjellelomme er en utposning fra svelget som dannes parvis hos alle ryggstrengdyr under tidlig fosterutvikling. Gjellelommene dannes parvis, vanligvis i serie på fem, av entodermen. Tilsvarende innbuktninger av ektoderm fra kroppsoverflaten møter hver av utposningene så det oppstår en fure i svelgveggen, som kalles gjellefure eller svelgfure, og som hos vannlevende, lavere ryggstrengdyr utvikles videre til gjellespalte.
Faktaboks
- Også kjent som
- svelglomme
Hos høyere ryggstrengdyr (landdyr) blir gjellelommene tidlig omdannet til andre organstrukturer, og det skjer ikke noe gjennombrudd av svelgets sidevegger.
Hos mennesket utvikles trommehulen og øretrompeten (kanal som forbinder trommehulen med svelget) fra fremste svelglomme (gjellelomme), mens den tilsvarende ytre innbuktning blir til ytre øregang. Forekomsten av gjellelommer har bidratt til at ryggstrengdyrenes fosterutvikling kan føres tilbake til en felles grunnplan til støtte for oppfatningen om disse dyrenes innbyrdes slektskap og felles opprinnelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.