Spissmus er små dyr med meget små øyne, fløyelsmyk, brun eller svart pels og en lang, spiss snute. Snuten gjør det lett å skille dem fra mus (smågnagere), som de i farten kan forveksles med. De fleste artene har én kloakk: en felles åpning for urin, lort og kjønnsåpning. Halen er gjerne omtrent like lang som kroppen og dekka av kort pels. Hos slekten Crocidura er halen dekka av noe lengre og stivere hår, som muligens er en del av følesansen. Noen arter har naken hale. Flere arter, som krattspissmus, mister behåringen på halen etter som dyrene blir eldre, noe som til en viss grad kan brukes til aldersbestemmelse. Noen arter lagrer fett i halen for dårlige tider. Arter som leter etter mat i vann har visse tilpasninger til svømming, som spesielt store føtter med en kant av stive hår («svømmehår»). Dette gjelder for eksempel vår vannspissmus, som også har en «kjøl» av stive hår på undersiden av halen. Disse artene har også en tykkere og mer vannavstøtende pels.
Spissmus varierer i størrelse fra knøttsmå til musestørrelse. Pygméspissmusen Suncus etruscus er blant verdens tre minste pattedyr, med en vekt ned mot 1,5 gram. Vår egen knøttspissmus er ikke så mye større. Den største arten er antakelig Suncus murinus, som kan veie over 100 gram og bli 15 centimeter lang. De fleste artene er ganske små, typisk er vår egen krattspissmus, som veier rundt 6-12 gram og er rundt tolv centimeter lang inkludert halen.
Den lange snuten er svært bevegelig og har lange værhår. Føle- og luktesansene er viktige, hørselen er også ganske viktig, mens synet er mindre viktig. Luktesansen brukes ikke bare til å lete etter mat, men også i sosiale sammenhenger. Spissmus har mange duftkjertler i huden på ulike deler av kroppen; på hodet og halsen, under føttene, ved halerota og ikke minst på kroppssidene. Hørselen er også viktig i spissmusenes sosiale liv, de lager mange forskjellige lyder og bruker også ultralyd, som ikke er hørbar for mennesker. Øret er ganske lite hos de fleste artene og ofte skjult i pelsen, utformingen varierer dog mye. Det lille øyets (diameter 0,7-1,5 millimeter) viktigste funksjon er kanskje å registrere lys og mørke (og sikkert bevegelse). De tilhørende delene av hjernen er også små. Synet varierer trolig mye fra art til art. Hos én art, Nectogale elegans, er øyet overvokst av hud, så den får ikke sett noe av verden rundt seg.
Et av de merkeligste anatomiske trekk finner vi hos herospissmusa Scutisorex somereni i tropisk Afrika. Dens ryggsøyle består av meget kraftige virvler og den har også flere virvler enn det som er vanlig. Ryggvirvlene har tagger på alle sider som hekter seg inn i hverandre, det ser nesten ut som om virvlene er vokst sammen. Ryggsøyla er imidlertid fortsatt bevegelig, men den er meget sterk. Den skal etter sigende være så sterk at den ikke tok skade av at en mann på 70 kilogram stod på én fot oppå ryggen dens (prøv aldri dette!). Hvorfor den har en slik tilpasning er ukjent. I det hele tatt er kunnskapen om mange spissmus nesten helt fraværende.
Kommentarer (2)
skrev Lars Erik Aalbu
Det står i artikkelen at spissmusa er rovdyr. Samtidig hevder andre kilder at det er snømusa som er verdens minste rovpattedyr, men den er jo større en spissmusa.
Hva er riktig?
skrev Karl Frafjord
begge deler er riktig, det spørs på hvilken definisjon av rovdyr du bruker. I den taksonomiske gruppen rovdyr, altså Carnivora, er snømus minste art. I den mye større gruppen "dyr som spiser andre dyr", finnes både spissmus og kjøttmeis og knelere og mye annet. Enig i at det kan virke forvirrende.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.