robot

Roboter til bruk i industri er laget for å utføre produksjonsarbeid, som industrielle robotarmer og robotkraner som jobber på fabrikker. Slike industriroboter tar over stadig mer av rutinearbeid som sveising, montering, prosessovervåking og kvalitetskontroll, for eksempel innen elektronikk og forbruksvareproduksjon. Rundt 2,7 millioner industrielle roboter var installert i verden i 2020.

Bilindustrien er eksempel på en sektor hvor det er mange repetitive oppgaver som lett kan automatiseres. Her har industriroboter vært i bruk i lang tid, og kan ses som en forlengelse av automatiseringstiltak som startet allerede med Henry Fords samlebånd i 1920-årene.

Landene som har høyest «robot-tetthet», altså størst andel robotarbeidere sett opp mot folketallet, er Singapore, hvor det er én robot for hver tiende industriarbeidere, samt Sør-Korea og Japan.

Helse er et omfattende felt med mange roboter, fra service-roboter som automatisk kjører rundt i sykehuskorridorer til roboter som ligner på mennesker og dyr som skal roe ned eller kommunisere med pasienter. Innen demensomsorg er det for eksempel brukt roboter formet som seler. Mer humanoide roboter er testet ut på sykehjem for å aktivisere beboere gjennom trim. Barn er også en brukergruppe for helseroboter, for eksempel kommunikasjonsroboter som hjelper barn med autisme til å trene på sosiale situasjoner, eller fysiske fjernopererte «tilstedeværere» på skolen for langtidssyke barn.

Et annet eksempel er robotassistert kirurgi. Dette er en type kikkhullskirurgi hvor kirurgen kontrollerer de kirurgiske instrumentene fra en konsoll. Instrumentene har flere bevegelsesmuligheter ved robotassistert kirurgi enn ved vanlig kikkhullskirurgi.

De fleste av verdens roboter er ikke menneskelignende androider, men serviceroboter som tar over manuelt arbeid tidligere gjort av mennesker. Den mest solgte robottypen til private husholdninger er støvsugerroboter. Disse robotene kjører rundt og tar inn støv, noen vasker også, og de mer avanserte lager komplekse virtuelle kart over rommene som de jobber i. Større vaskeroboter er også å finne, for eksempel på universitetscampuser. På sykehus brukes det i Norge i dag en del Automated Guided Vehicles (AGVer) som kjører rundt med varer og søppel. Andre typer serviceroboter er gressklipperroboter, som har blitt populært i Norge de siste par årene.

Roboter er også i økende grad brukt til overvåkning, for eksempel robothunden «Spot». I Norge er den for eksempel brukt til å gå rundt på byggeplasser for å avdekke feil. Disse type robotene er også i noe grad brukt i militære sammenhenger.

Droner og roboter til militær bruk er i dag en viktig drivkraft innen utvikling av ny robotteknologi.

Verdens matproduksjon har hatt stor nytte av automatisering, fra plog og traktor til melkemaskiner hvor kyr vandrer inn av seg selv og blir melket. I Norge kommer over 60 prosent av melka fra melkeroboter.

Andre oppgaver som roboter testes og brukes på er plukking av bær og grønnsaker, men dette er kompliserte oppgaver som krever høy presisjon. Roboter i landbruket inngår i det som kalles SMART farming. Eksempler på bruksområder er flyvende droner som kan overvåke og sprøyte avlinger eller lokalisere rovdyr. Det finnes også digitale gjerder for geiter, sauer og kyr, og roboter som høster inn avlinger.

Datamaskinens inntog etter andre verdenskrig skapte et stort engasjement for teknologi, og spesielt science fiction-litteraturen utforsket temaet grundig. Den mest kjente robotforfatteren er Isaac Asimov, som i 1950 skrev novellesamlingen I, Robot, som introduserer de nå velkjente «Asimovs tre robotlover»:

1. En robot kan ikke skade et menneske eller la et menneske komme til skade.
2. En robot må adlyde ordre gitt av mennesker, bortsett fra når slike ordre er i konflikt med den første loven.
3. En robot må beskytte sin egen eksistens så lenge det ikke er i konflikt med den første eller andre loven.

I 1954 ble den første programerbare digitale roboten laget av amerikanske George Devol for industribruk. Denne ble brukt av Ford-fabrikken til å løfte varmt metall. Spesielt bilindustrien var tidlig ute med bruk av industriroboter, men teknologien kom også i utstrakt bruk i andre sektorer i løpet av 1960- og 1970-årene.

Den norske bedriften Trallfa var en av de første i verden som serieproduserte industriroboter. I 1964 utviklet de en robot som kunne spraylakkere trillebårer for å skåne fabrikkarbeiderne fra kemikaliene som ble brukt. På et tidspunkt hadde Trallfa halve verdensmarkedet for spraylakkeringsroboter.

Under de såkalte «kunstig intelligens-vintrene» fra 1974 til 1993 (se kunstig intelligens) gikk utviklingen av robotikk ganske sakte, men etter årtusenskiftet har bedre sensorteknologi, høy investieringsgrad, og mer presis og billig teknologi igjen skutt fart i utviklingen.

På samme tid har Hollywoods portrettering av roboter advart mot farer roboter muligens kan føre med seg, i dystopiske filmer som Blade Runner (1982), Terminator (1984), Matrix-serien (1999), A.I. Artificial Intelligence (2001) og Ex Machina (2014). Roboter som snur seg mot sine herrer er en av tematikkene som har blitt mye utforsket, i tillegg til det å forstå egen eksistens som noe skapt av andre. Det er likevel ikke kun som en nemesis til mennesker at roboter blir framstilt i fiksjon, men også som medhjelpere, som i komedien Short Circuit (1986) og animasjonsfilmen WALL-E (2008).

I Japan har roboter lenge vært en del av tegneserier og tegnefilmer (manga og anime), og framstilles ofte som et kollektivt håp for menneske-teknologi samarbeid. I tillegg til roboten som fiende eller venn, er roboten som kjæreste (romantisk og/eller seksuell partner) et tema som ofte tas opp i filmer og serier, som i Her (2013), Westworld (1974/2016) og Battlestar Galactica (1978/2004). Roboter som omsorgspersoner (eller verktøy) er også en tematikk som blir diskutert, som for eksempel i Robot and Frank (2012) og Kazuo Ishiguros roman Klara og solen (2021).

Selv om virkelighetens roboter trekker noe inspirasjon fra fiksjonen, er det stor forskjell på hvordan roboter framstilles på film, og hvordan de fortsatt er på tidlig utviklingsstadium i mange sektorer.