[go: up one dir, main page]

Stjerneskudd
Et velkjent bruksområde for pyrotekniske blandinger er i såkalte stjerneskudd, en håndholdt type fyrverkeri, gjerne brukt til festlige anledninger, som ved antenning avgir et kraftig, gyllent gnistregn. Stjerneskudd består av en tynn metallpinne omgitt av en saktebrennende pyroteknisk blanding sammensatt av forskjellige nitratsalter, reaktive metallpartikler/spon (typisk av aluminium, jern eller titan) og bindemiddel. I forbrenningsprosessen slynges glødende metallpartikler ut i luften.
Pixabay.
Lisens: Falt i det fri

Pyrotekniske stoffer er stoffblandinger som ved antenning omsetter seg gjennom deflagrasjon og som brukes for å produsere effekter forbundet med varme, flamme, lys, farge, gass, trykk, røyk og lyd. De er sammensatt ved å blande ulike oksidasjonsmidler og brenselstoffer i fast form. Ofte brukes begrepet pyroteknikk til å vise til all teknologi forbundet med slike typer blandinger.

Sammen med krutt utgjør pyrotekniske stoffer de såkalte laveksplosivene. Pyrotekniske stoffer har både sivile og militære anvendelser. De brukes blant annet i fyrverkeri, signalraketter, bluss, fyrstikker, lunter, tennsatser, røykgranater, lysgranater og kollisjonsputer. Termitt er en spesiell type pyroteknisk blanding som utvikler lite eller ingen gass.

Pyrotekniske stoffer kan være eksplosjonsfarlige og vil i de fleste land være forbundet med særskilt lovgivning hva gjelder produksjon, lagring, transport og håndtering. Slike stoffblandinger er i motsetning til rene brenselstoffer ikke avhengig av luftens oksygen for sin forbrenning. Deres forbrenningsreaksjon er selvopprettholdende og kan foregå i lukkede beholdere, noen ganger også under vann.

Egenskaper

Sikkerhetsfyrstikk
De velkjente sikkerhetsfyrstikkene har i enden en pyroteknisk sats bestående av kaliumklorat, svovel eller antimonsulfid, brunstein (mangandioksid), glasspulver, fargestoff og bindemiddel. De antennes når de dras langs fyrstikkeskens sideflate, som er utstyrt med en riveflate belagt med rødt (amorft) fosfor, antimonsulfid, glasspulver og bindemiddel.
Pixabay.
Lisens: Falt i det fri

Pyrotekniske stoffer er heterogene stoffblandinger som gjerne brukes i korn- eller pulverform, ofte presset inn i beholdere av ønsket geometri. Ved antenning vil de ved forbrenning gjennom deflagrasjon utvikle varme, flamme, lys (hvitt/farget), gass, røyk og lyd. Navnet pyroteknikk har sin opprinnelse fra de greske ordene pyr ("ild") og tekhnikos ("kunstig").

Ved forbrenningen vil typisk en stor del av reaksjonsproduktene fra en pyroteknisk blanding foreligge i fast eller flytende form, både som røyk og som aske- eller magmalignende reaksjonsrester. Noen pyrotekniske stoffer brenner praktisk talt uten gassutvikling, slik som termitt.

Sammensetning

Fyrverkeri
Ved bruk av forskjellige tilsatsstoffer til pyrotekniske blandinger, enten som separate tilsetninger eller som del av oksidasjonsmidlene eller brennstoffene brukt i blandingen, kan flammefargen tilpasses etter behov. Dette prinsippet er spesielt viktig for fyrverkeri, som her fra en festival i Japan.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

En pyroteknisk blanding inneholder alltid en eller flere oksidasjonsmidler i kombinasjon med en eller flere reduksjonsmidler (brenselstoffer). Disse to hovedkomponentene vil ved antenning reagere med hverandre i en eksoterm reaksjonsprosess kalt deflagrasjon.

Som regel inneholder pyrotekniske blandinger også ulike tilsatsstoffer for å gi fargevirkninger eller forbedre egenskaper som evne til produksjon, nedsetting av følsomhet, bedring av lagringsstabilitet eller regulering av brennhastigheten. Av og til er de tilsatt mindre mengder bindemiddel, slik som gummi arabicum, dekstriner, polyakrylater, polyvinylacetat eller polyvinylbutyral.

Vanlige oksidasjonsmidler brukt i pyroteknikk:

Vanlige brenselstoffer brukt i pyroteknikk:

For å gi bestemte flammefarger under forbrenningen tilsettes pyrotekniske blandinger ulike metallforbindelser, slik som strontiumforbindelser (rødfarger), bariumforbindelser (grønnfarger), kalsiumforbindelser (oransje farger), natriumforbindelser (gulfarger) og kobberforbindelser (blåfarger). Forbrenning av blandinger med innhold av aluminium, magnesium og titan gir opphav til sterkt hvitt lys, mens forbrenning av jern, trekull eller sot gir gylne, guloransje farger.

Anvendelser

Narrebluss
Såkalte narrebluss (flare) er et viktig militært bruksområde for pyrotekniske blandinger. Slike skytes blant annet ut fra fly og helikoptre som selvbeskyttelse, for å narre varmesøkende missiler. Den pyrotekniske satsen i narrebluss brenner ved meget høy temperatur og er som oftest sammensatt av magnesium som brennstoff i kombinasjon med fluorpolymerer som oksidasjonsmiddel.
Av /U.S. Air Force.
Lisens: Falt i det fri

Pyrotekniske blandinger som brenner med hvitt lys brukes både sivilt og militært til oppgaver som rekognosering, overvåking, fotografering, markering og til fyrverkeri. Fargede bluss brukes ved signalisering, varsling (nødsignal), observasjon av prosjektilbaner (sporlys) og i fyrverkeri.

Spesiallagde pyrotekniske blandinger brukes til røyklegging under militære operasjoner. Dette kan dreie seg om både hvit og farget røyk. Sistnevnte fås ved tilsetning av ulike kjemikalier og brukes til markering av posisjoner og bevegelse, både til sivile og militære formål. Svart, sotholdig røyk dannes når forbrenningen av organiske materialer i blandingene er ufullstendig.

Til underholdningsformål, eller til varsling, signalisering og bruk under militære øvelser, anvendes pyrotekniske blandinger som direkte lydkilde i innretninger som kinaputter, knallskudd, kruttlapper og kanonslag. Indirekte lydkilde er stoffene når de danner gasser som strømmer gjennom «hylere».

Pyrotekniske blandinger inngår som viktige komponenter i tennmidler og brannsatser. Primære tennmidler er tennperler (elektriske glødetrådstennere), tennhetter, friksjonstennere og fyrstikkhoder. Stikkflammen tenner igjen et sekundært tennmiddel som er mindre følsomt, for eksempel treverket i fyrstikker. Som brannsats brukes ofte termitt.

Også i ulike typer av forsinkerelementer inngår ofte pyrotekniske blandinger, ettersom en gitt blanding kan brenne med konstant brennhastighet over en gitt distanse. Dette prinsippet utnyttes blant annet i lunter og sprenghetter for sprengningsarbeider og i brannrør for våpensystemer.

Pyrotekniske blandinger kan også bygges inn i hermetikk for oppvarming av feltrasjoner, eller i termiske batterier for smelting av elektrolytten. Kollisjonsputer (airbag) fylles med gasser som dannes ved lynrask forbrenning av pyrotekniske stoffer.

Fremstilling

Pyrotekniske blandinger fremstilles industrielt, men ofte er håndverksmessige metoder fremdeles i bruk. Blandingene er som regel ganske utpreget følsomme for påvirkninger som støt, friksjon og elektriske gnister. De er ofte hygroskopiske, og enkelte komponenter som inngår i slike blandinger kan reagere med vann slik at det dannes hydrogengass som kan sprenge lukkede beholdere.

På grunn av farene er derfor nødvendig med egnede beskyttelsestiltak ved fremstilling og lagring av pyroteknisk vare. Ofte blir blandingene produsert under en væske som så dampes av (våtveismetoden). De ulike produksjonstrinnene foregår også på atskilte steder for å hindre forplantning av eksplosjoner.

Pyrotekniske stoffer er i de fleste land forbundet med særskilte regelverk som legger begrensninger på fremstilling, lagring, transport og håndtering. For gjeldende norske reguleringer, henvises det til artikkel om fyrverkeri.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Tor Iljar

Hei. Vi har fått en forespørsel om vi kan trene opp hunder for å finne/lokalisere bengalske lys inne på arenaer. Vi lurer på om det finnes en fellesnevner eller om det er stoffer som går igjen hos de fleste bengalske lys? Vennlig hilsen Tor Iljar, DogPoint, Daglig leder, hundefører

skrev Askild Antonsen

Hei. Dette må jeg nok medgi at jeg ikke vet så mye om. Du må neste undersøke dette med en pyrotekniker, for eksempel Gunna Bentzen, om disse tingene.hilsenAskild

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg