perle

Perler dannes i muslinger når et fremmedlegeme (ofte et sandkorn), er kommet inn i kappen eller mellom kappen og skallet. Muslingen reagerer med å utskille et lag perlemor omkring fremmedlegemet. En normal perle, rund, egg- eller pæreformet, dannes hvis fremmedlegemet helt omsluttes av kappevevet. En ufullstendig, halv perle (barokkperle eller blisterperle), kan dannes som en utvekst på skallets innside. Perlen er hvit, ofte med svakt skjær av gult, blått, rødt eller brunt. Dannelse av en ertestor perle skal angivelig ta 10–50 år.

Perlene har sterkt varierende verdi etter størrelse, form og glans. Blant de mange artene av perlemuslinger er det havperlemuslingen som gir de mest verdifulle perlene.

Det har vært drevet utstrakt perlefiske flere steder i verden, blant annet i Persiabukta utenfor Bahrain, i Mannarbukta på nordvestkysten av Sri Lanka, ved Myeik-arkipelet, i farvannene utenfor Indonesia, ved flere stillehavsøyer, og ved nord- og nordvestkysten av Australia. Det drives også perlefiske i Baja California, Det karibiske hav og Mexicogolfen.

For å skåne bestanden blir perlemuslingene ofte gjennomlyst med røntgen, og de som ikke inneholder perler kastes ut igjen levende.

Fiske etter elvemuslingen i Norge er forbudt, men statsforvalteren kan gi spesiell tillatelse om bestanden er god.

• Les mer i artikkelen perlefiske.

Carl von Linné (1707–1778) var en av de første som eksperimenterte med perledannelser. Han boret hull i skallene på elvemuslingen, stakk inn en liten kule av kalkstein festet til en tynn sølvtråd og tettet hullene. I løpet av fem år hadde det dannet seg et tynt lag av perlemor utenpå kulen.

Japaneren Kokichi Mikimoto (1858–1954) fremstilte i 1893 de første kulturperlene. Til dette brukte han den japanske perleøstersen, Pinctada martensi. Prosessen er vanskelig og tar lang tid. Han brukte mange år før han klarte å lage en rund perle. Dette gjorde han ved å skjære kuler på 2–3 millimeter ut av perlemorlaget på en ferskvannsmusling. Kulene dekkes av tynt epitelvev fra en perleøsters (som dør ved inngrepet), og føres inn i kappen til en annen, ubeskadiget perleøsters. Såret dekkes med mer epitel fra den første østersen.

Man regner med at minst halvparten av de behandlede østersene dør ved operasjonen, og mange perler kasseres når de sorteres. Det tar rundt tre år før østersene er store nok til å tåle inngrepet, og dessuten tre til fire år før perlen er ferdigdannet. Perler under 6 millimeter regnes for små, 7–8 millimeter for store. Perfekte perler på 13–14 millimeter er unntak, og betales med store summer. Ekte perler er brukt i smykker, ikke minst blant adelige.

Imiterte perler fremstilles enten ved å overtrekke alabast, som er en form for gips, med perleessens eller ved å kle innsiden av hule glasskuler med perleessens og så fylle dem med voks (romersk perle).

I nyere tid får man perler av plast, som kan lages i mange farger og størrelser, og ikke minst i store antall.

Perlen har stor symbolsk betydning i flere kulturer, og står gjerne for måne, vann, fruktbarhet og renhet. I buddhistisk symbolikk står den for Buddhas hjerte, for visdom og åndelig bevissthet. Dette siste gjelder også i hinduisk tradisjon, mens perlen i islam kan stå for Guds ord. I Kina satte man perlen i sammenheng med det feminine prinsipp, yin, hos grekerne og romerne med kjærlighet og ekteskap.

Ordet perle brukes i overført betydning om noe som minner om perlen. Det kan være noe som er usedvanlig kostbart, vakkert eller formfullendt, for eksempel kan en bygning være en arkitektonisk perle eller et sted kan omtales som en perle i Nordmarka. Likheten kan også gå på form (og glans), så som svetteperle og duggperle.

Ordet brukes også i flere faste uttrykk:

• «som perler på en snor» viser til perlehalskjedet hvor perlene henger etter hverandre, tett i tett.
• «å kaste perler for svin» er å gi noe verdifullt til noen som ikke kan verdsette det.

• perlefiske
• perlemuslinger
• havperlemuslinger
• elvemusling
• smykker
• perle – symbolikk