[go: up one dir, main page]

Global produksjon av melasse, 1961-2020

1961 17092462.98
1962 16381165.04
1963 16913543.39
1964 19681687.83
1965 21178002.28
1966 20974327.75
1967 21954214.69
1968 21163650.46
1969 22352360.38
1970 25528745.26
1971 25066243.86
1972 24647291.36
1973 26717646.14
1974 26712757.75
1975 28239425.07
1976 28819925.46
1977 31829172.49
1978 32388481.86
1979 31363338.87
1980 29363465.26
1981 33331000.15
1982 37771968.12
1983 36798320.91
1984 36436510.08
1985 36054155.57
1986 37442360.45
1987 38282601.02
1988 39145252.09
1989 39459977.4
1990 40627937.37
1991 42405228.97
1992 42360362.34
1993 39152043.09
1994 40567243.49
1995 44610631.59
1996 46624926.61
1997 44982930.37
1998 45947282.43
1999 47171923.16
2000 45458540.96
2001 46153230.42
2002 50781842.67
2003 52530609
2004 50061408.12
2005 48347758.01
2006 52879092.41
2007 59263891.06
2008 57049354.91
2009 50223414.66
2010 54121292.66
2011 59668538.33
2012 62727209.38
2013 63325114.72
2014 61179305.86
2015 60394983.48
2016 63084137.17
2017 62094963.84
2018 63931516.43
2019 63772012.05
2020 61810288.02
Kilde: FAOSTAT

Melasse (fôrsirup) er en type dyrefôr som er et restprodukt ved fremstilling av sukker fra sukkerrør (rørmelasse) og sukkerbeter (betemelasse). All melasse importeres, og vi bruker mest rørmelasse.

Faktaboks

Uttale
melˈasse
Etymologi
fra spansk, av latin ‘honning’

Fôrverdi

Sukker utgjør vel 80 prosent av tørrstoffet i melasse, og det forklarer at energiverdien er høy, ca 0,95 melkefôrenheter per kg tørrstoff. På grunn av lavt innhold av aminosyrer, er proteinverdien av melasse lav for de enmagede husdyra. Melasse kan ved høgt inntak gi løs avføring på grunn av høgt innhold av kalium.

Bruksområde

De to typene av melasse kan ha noe forskjellig kjemisk sammensetning og andre egenskaper, men har i praksis stort sett de samme bruksområdene. De fleste kraftfôrblandingene inneholder melasse, for drøvtyggere opp til hele 7-8 prosent. Melasse setter god smak på kraftfôrblandingene, binder støv/finpartikler og bedre kvaliteten på pellets. Den gode smaken på melasse gjør at den blir brukt som appetittvekker, for eksempel rørt ut i vann og helt over annet fôr som halm.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg