marsvin

Dette er kompakte dyr med korte føtter og korte ører, mens hodet er stort. Deres mest karakteristiske trekk er at halen mangler helt. Vanlig pelsfarge er grå til brun. Vekt fra 200 gram hos ørkenmarsvin til 800 gram hos det største marsvinet. De fleste arter er temmelig sosiale, noen lever sammen i større grupper. De kommuniserer med spesialiserte duftkjertler, med kroppsstillinger og lyder, og har spesielle alarmrop ved fare.

Alle arter lever av planteføde. Gras inneholder en stor mengde ufordøyelig cellulose, så alle arter har en stor blindtarm hvor bakterier hjelper til med fordøyelsen. Blindtarmens åpning er bak tynntarmen, derfor må innholdet fra den spises på nytt for at næringen kan suges opp i mage og tarm. Det er temmelig få unger i kullet. Ungene er velutvikla ved fødselen og begynner veldig snart å bevege seg omkring. Ofte kan de die fra alle hunnene i gruppa, altså ikke bare sin egen mor.

Én art blir spesielt mye utnytta, det tamme (domestiserte) marsvinet Cavia porcellus. Dette regnes som en egen art, genetiske studier antyder at den stammer fra «fjellmarsvinet» Cavia tschudii i Andesfjellene. Tammarsvinet er en viktig kilde til protein i flere land, bare i Peru er det beregna at hele 65 millioner dyr blir spist årlig. Det har også en enorm anvendelse som forsøksdyr (den velkjente «Guinea pig») og blir også brukt som kjæledyr. Pelsfargen varierer sterkt. Drektighetstiden er rundt ni uker. Vanligvis er det fire unger i kullet, som blir forplantningsdyktige vel én måned gamle. Tammarsvinet kan bli åtte år gammelt. Det var husdyr allerede i inkatiden.

På dansk brukes betegnelsen marsvin både om marsvin og nise.

• gnagere