Elytrigia repens, kveke. Foto fra: Lendrup S Løgstør
Kveke er en flerårig art i gressfamilien.
Den blir 30–100 centimeter høy og har lange, krypende jordstengler (rhizomer), rikelige bladskudd, og stivt strå med flattrykte småaks som sitter med flatsiden mot stråakset.
Kveke er svært vanlig over hele landet, men sjeldnere lengst nord. Det er det mest brysomme åkerugresset i Norge, særlig etter at ensidig korndyrking ble vanlig. Den vokser i alle kulturer og på all slags jord, men er verst på lette, moldrike jordarter. Kveke sprer seg med frø, men særlig med jordstengler. På én kvadratmeter åkerjord er det funnet opptil 500 meter lange jordstengler med 26 000 knopper (som tilsvarer 2,9 tonn per dekar).
Så lenge kveken får vokse i fred, er det bare et fåtall av knoppene på jordstenglene som bryter og danner lysskudd. Blir derimot stenglene delt opp i mindre biter, for eksempel ved jordarbeiding, vil flere av knoppene bryte, minst én per stengelbit. Om ikke mottiltak settes inn, fører dette til formering av kveken. På den annen side krever etableringen av de nye lysskuddene næring fra jordstengelbiten, som dermed blir tappet for energi.
Næringsreserven er på det laveste når det nye lysskuddet har 3–4 blad. Ødelegges lysskuddet på dette stadiet, svekkes jordstengelen ytterligere. Oppdeling av jordstenglene ved harving, etterfulgt av pløying når de nye lysskuddene har tappet stengelen maksimalt for næring, er derfor en viktig og effektiv metode for å bekjempe kveken.
I tofrøbladede kulturer, for eksempel potet og oljerybs, kan kveke også bekjempes med spesielle kjemiske ugressmidler. I voksende korn er dette ikke mulig, da slektskapet med kornplantene er for nært. I stedet kan det sprøytes i bygg når kornet er fullt modent, eller etter at kornet er høstet og kveken har vokst opp på nytt. I tillegg til å skade kulturplantene ved å tilrive seg plass, vann og næring, gjør kveken også skade ved å holde vedlike smitte av blant annet stråknekker og rotdreper, som begge er viktige sykdommer på korn.
Jordstenglene er rike på opplagsnæring og inneholder blant annet triticin. De brukes fortsatt som legemiddel i mange land.
I Tyskland har jordstengler og frukter blitt brukt til mel. Biskop Johan Ernst Gunnerus fra Nordland (1766) og sogneprest Jacob Nicolaj Wilse fra Spydeberg (1779) forteller om bruk av kvekejordstengler i maten i nødsår.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar |
| Klasse | Monocots | enfrøbladete planter |
| Orden | Poales | grasordenen |
| Familie | Poaceae | grasfamilien, gressfamilien |
| Slekt | Elytrigia | kvekeslekta, ugraskvekeslekta |
| Art | Elytrigia repens | kveke |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Elytrigia repens, kveke. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Elytrigia repens, kveke. Foto fra: Store Øksø, Rold Skov, Danmark
Elytrigia repens ssp. arenosa, kveke. Foto fra: Egholm, Nordjylland, Danmark
Elytrigia repens, kveke. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Elytrigia repens, kveke. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Elytrigia repens ssp. arenosa, kveke. Foto fra: Egholm, Nordjylland, Danmark
Elytrigia repens, kveke. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Elytrigia repens ssp. arenosa, kveke. Foto fra: Egholm, Nordjylland, Danmark
Elytrigia repens, kveke. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Elytrigia repens, kveke. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Elytrigia repens ssp. arenosa, kveke. Foto fra: Egholm, Nordjylland, Danmark
Elytrigia repens ssp. arenosa, kveke. Foto fra: Egholm, Nordjylland, Danmark
Elytrigia repens, kveke. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Elytrigia repens ssp. arenosa, kveke. Foto fra: Egholm, Nordjylland, Danmark
Elytrigia repens, kveke. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.