kongeflagg

Under unionen mellom Norge og Sverige fikk begge land i 1844 egne orlogsflagg med unionsmerket («sildesalaten») i øvre felt nærmest stangen. Samtidig fikk begge land kongeflagg som besto av landets orlogsflagg belagt med det felles unionsvåpen i midten av korset som finnes i begge flagg; i Norge hvitt med blå kanter, i Sverige gult. Unionsvåpenet, vedtatt ved kongelig resolusjon i sammensatt statsråd 20. juni 1844, inngikk i kong Oscar 1.s «morgengave til det norske folk». Vedtaket markerte full likestilling mellom Norge og Sverige, med de to lands våpen i et vertikalt delt skjold med to kroner over. Det bekreftet at unionen besto av to selvstendige kongeriker, mens våpenkappen under én kongekrone bekreftet at de hadde en felles konge. Unionskongene brukte norsk kongeflagg i Norge og et tilsvarende svensk kongeflagg i Sverige.

Dette norske kongeflagget ble ikke brukt i Norge etter unionsoppløsningen 7. juni 1905. Det tilsvarende svenske kongeflagget ble fortsatt brukt helt til landet anerkjente unionsoppløsningen 26. oktober 1905, men fra 1. november uten unionsmerket, og med Sveriges store riksvåpen i stedet for unionsvåpenet.

I Norge var det blant unionsmotstandere misnøye med at unionsvåpenet (kongevåpenet) hadde Sveriges riksvåpen i første (dexter) felt, Norges i andre (sinister). Dette markerte at Sverige var en viktigere del av unionen enn Norge. I et militært flaggreglement fra 1901 ble kongeflagget vist med unionsvåpenet speilvendt, så Norges riksvåpen sto i første felt, foran Sveriges. Denne versjonen ble også gjengitt i første utgave av Salmonsens Konversationsleksikon i 1902. Dette var antagelig en demonstrasjon av norske offiserer som ville ut av unionen eller tydeligere markere likestillingen mellom landene. Forbildet kan ha vært det britiske kongevåpenet, som hadde og har ulike versjoner i England og Skottland. Kong Oscar 2. godkjente aldri dette kongeflagget, og det ble neppe noen gang fremstilt eller brukt.

Etter unionsoppløsningen vedtok Christian Michelsens regjering 15. november 1905 en resolusjon om et nytt kongeflagg, høyrødt og med proporsjonene 5:7. Motivet skulle være «en opreist, kronet, gylden løve, holdende i forlabberne en opløftet stridsøxe med gyldent skaft og blad af sølv», som i vedtaket om riksvåpen i 1844. Kronprinsens flagg, innført i 1924, er kongeflagget med splitt.