Det finnes et stort antall forskjellige analysemetoder som er basert på å måle en fysisk parameter knyttet til analytten, og hvor størrelsen på parameteren man måler – for eksempel strålingsenergi, masse, strøm eller spenning – er en funksjon av mengden eller konsentrasjonen av analytten.
Man skiller mellom klassiske metoder, som gravimetri og titrimetri, og instrumentelle metoder. De instrumentelle metodene finnes i et stort antall og kan stort sett deles inn i noen hovedgrupper, inkludert:
- De spektroskopiske metodene, som er basert på atomers og molekylers evne til å absorbere eller emittere elektromagnetisk stråling (se spektroskopi).
- De kromatografiske metodene, som er et samlenavn på separasjonsmetoder hvor spesiene som skal bestemmes separeres (oftest i en kolonne med en stasjonær og en mobil fase) før de detekteres (se kromatografi).
- De massespektrometriske metodene, som er basert på separasjon av spesier på grunn av forskjell i masse med påfølgende deteksjon av massene (se massespektrometri).
- De radiokjemiske metodene, som er basert på spesienes naturlige eller induserte radioaktive egenskaper (se radiokjemi).
- De elektrokjemiske metodene, som er basert på spesienes elektrokjemiske egenskaper (se elektrokjemi).
De forskjellige analysemetodene dekker forskjellige analysebehov. Valg av metode gjøres blant annet ut fra hvilke typer stoffer man skal analysere, hvilke spesier man skal bestemme og hvilke konsentrasjonsnivåer spesiene forefinnes i. Metodene varierer med hensyn til hvor lave konsentrasjoner som kan detekteres eller kvantifiseres (se deteksjonsgrense).
I dag finnes det mange følsomme analysemetoder hvor man kan bestemme spesier i konsentrasjoner mindre enn ett mikrogram analytt per kg prøve. De nyere instrumentelle analysemetodene er i stor grad automatiserte og styres fra en datamaskin.
Man må ofte bearbeide prøvene slik at de egner seg for måling på det aktuelle instrumentet. Aktuell prøvebehandling kan være dekomponering, ekstraksjon, separasjon av forstyrrende stoffer, fortynning eller oppkonsentrering av analyttene. For å separere fra stoffer som kan gi feil i analysen, benytter man for eksempel en kromatografisk metode, ekstraksjon eller utfelling.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.