flyfoto

Flyfotoet med alle sine detaljer har en betydelig verdi i seg selv som studiegrunnlag for vitenskapelige, for eksempel geologiske, og praktiske formål. Flyfoto har stor militær betydning både ved å muliggjøre en rask ajourføring og fremstilling av kart og som et effektivt middel til å fastslå befestningsanlegg, troppekonsentrasjoner og lignende.

I dag brukes metoden til matrikkelmålinger av eiendomsgrenser, kommunale kart, projektering av veier og utbygginger i tillegg til en rekke forskjellige militære formål. Det er også mye brukt i eiendomsmegling, fjernsynsreportasje, presse og reklame, ikke minst takket være droneteknologien.

Tradisjonell flyfotografering foretas med et flykamera hvis optiske geometri er kjent. Bildene tilstrebes å tas loddrett på jordoverflaten og slik at bildene overlapper hverandre både i bredde- og lengderetningen. Bildene kan også tas som skråbilder.

Et flyfoto er en sentralprojeksjon slik at de delene av bildet som ligger utenfor den optiske midtaksen blir side- og høydeforskjøvet og derfor må rettes opp for å kunne brukes til kartproduksjon. Slik oppretting ble tidligere utført med optisk-mekaniske instrumenter, men gjøres i dag ved hjelp av datamaskiner. Stereofotogrammetri benyttes til tredimensjonale målinger. Ettersom flyfoto tas med mer enn femti prosent overlapp, betyr det at alle gjenstander er avbildet med minst to bilder, hvilket gjør det mulig å betrakte bildene stereoskopisk og dermed modellere terrenget tredimensjonalt. For å oppnå ønsket nøyaktighet er det nødvendig å kjenne beliggenheten til fastmerke i terrenget, så som trigonometriske punkter. Det er matematisk sammenheng mellom et fastmerkes beliggenhet i terrenget og på fotografiet. Fra 1970-tallet av ble datamaskinene etter hvert kraftige nok til å foreta slike beregninger og dermed kunne man fremstille digitale kart basert på flyfoto.

Satelittbilder lages av data fra optiske sensorer, termiske sensorer eller radarinstrumenter og brukes blant annet til meterologi og innsamling av informasjon om jorda.

Allerede like etter fotografiets oppfinnelse så man muligheten for å bruke det til topografisk kartlegging. I begynnelsen ble bildene tatt fra bakken, senere fra ballong og drager. Fra 1930-tallet ble hoveddelen av den topografiske kartleggingen foretatt fra fly og under andre verdenskrig ble teknologien videreutviklet slik at all kartlegging foregikk på den måten.

• arkeologi
• fotogrammetri
• jordobservasjon
• satelittbilde
• scheimpflugeffekten
• Yann Arthus-Bertrand