fotogrammetri

Begrepet ble først brukt i 1867 av den tyske fotografen og arkitekten Albrecht Meydenbauer i artikkelen «Die Photometrographie».

I september 1858 ble Meydenbauer utsatt for en ulykke som gjorde at han nesten falt ned fra en katedral han var satt til å dokumentere. Det fikk ham til å lure på om det ikke fantes tryggere måter å dokumentere arkitekturhistorien på. I 1860 skrev han et memorandum der han argumenterte for at fotografier kan lagre mye og svært detaljert informasjon om gjenstander og detaljene deres.

Nesten samtidig, i 1859, utviklet den franske offiseren Aimé Laussedat det første kameraet som var spesiallaget for kartlegging. Han klatret opp på tak og kirketårn i Paris, fotograferte lett identifiserbare steder minst to ganger fra forskjellige vinkler og brukte bildene til å tegne ganske nøyaktige kart. Laussedat kalte metoden sin for métrophotographie.

Meydenbauer bygget også et spesialkamera, med vidvinkellinse og siktepunkt. Sommeren 1867 fotograferte han bygninger i byen Freyberg, men også landskap rundt byen for topografiske formål. I 1874 brukte fotografen og ingeniøren Franz Stolze en forbedret versjon av Meydenbauers kamera til å gjennomføre en fotogrammetrisk undersøkelse av oldtidsbyen Persepolis og andre arkeologiske objekter.

I 1881 fikk Meydenbauer såpass aksept for metoden at han ble invitert til å holde foredrag ved de tekniske universitetene i Aachen og Berlin. Året etter ble metoden etterprøvd ved at en statlig kontrollør sammenlignet Meydenbauers fotogrammetriske undersøkelse av St. Elisabeth-kirken i Marburg med sin egen. Resultatet viste at den fotogrammetriske metoden var pålitelig. Fremdeles var noen skeptiske, og fotogrammetri ble derfor diskutert to ganger i den prøyssiske riksdagen før metoden ble fullt ut anerkjent. Den 1. april 1885 ble Königlich Preußische Meßbildanstalt (Kongelige prøyssiske fotogrammetriinstitutt) grunnlagt, det første av sitt slag i verden. Meydenbauer fikk ansvaret for instituttet.

Mellom 1885 og 1909 tok instituttet elleve tusen fotogrammetriske bilder av prøyssiske 1200 monumenter. I tillegg tok de 2400 fotografier av hus og monumenter andre steder, som i Athen, Baalbek og Istanbul.

Parallelt med Meydenbauers karriere, begynte stadig flere å ta med seg kameraer opp i luften. Den første var franske Felix Tournachon, som fotograferte Paris fra snaue fem hundre meters høyde i 1858, om enn ikke i fotogrammetrisk øyemed. Det første fotografiet fra et fly ble tatt av franske L.P. Bonvillain i 1908.

På flyutstillingen Paris Aero Salon i 1913 ble det stilt ut et fly spesiallaget for å fotografere fra luften. Vingene som var montert høyere enn på andre fly ga det utsikt over landskapet. Bak passasjersetet var det montert et kamera som pekte nedover. Kameraet ble styrt fra passasjersetet med en snor som var koblet til både utløseren og plateskiftemekanismen.

I mars 1915 tegnet den britiske hæren verdens første kart basert på flyfotografier. Det ble gjort i forkant av et slag mot tyskerne i den franske landsbyen Neuve-Chapelle. I tillegg til veier, hus, stier og elven, inneholdt kartet også fiendens posisjoner, forsvarslinjer og skjulesteder, samt angrepsplaner og artillerimål. Slaget gikk ikke så bra, men forberedelsene og da særlig kartet fikk toppkarakter, og fra og med da var kart basert på luftfotografier en del av strategien hos begge de stridende partene. Første verdenskrig brøytet veien for fotogrammetrisk virksomhet fra fly. Krigens behov gjorde at både fly- og fototeknologien forbedret seg kraftig fra 1914 til 1918.

En forbedring fant sted da man begynte med stereofotogrammetri. Det vil helt enkelt si at to kameraer er plassert ved siden av hverandre i flyet, slik at de, på samme måte som øynene våre, til sammen skaper en dybdeeffekt. Forskjellen mellom bildene kameraene tar gjør det enklere for karttegnerne å skape seg et korrekt inntrykk av landskapet. Etter hvert ble flyfotogrammetrien supplert med markeringer i landskapet med helt nøyaktige posisjoner.

Selv om satellitter har vært i bruk innen kartlegging siden 1960-årene, er flyfotogrammetrien fremdeles hovedverktøyet for kartleggingen av Norge.

• fotogrammetri – flyfotografering
• autograf – fotogrammetri
• geomatikk