fjesing

Fjesingen kan bli opptil 41 centimeter lang, har en sammentrykt kropp med karakteristiske flekker og striper i gulbrunt, blått eller grønt. Forreste ryggfinne har seks til syv stive pigger, andre ryggfinne og gattfinnen er lang med bløte stråler.

Fjesingen er en bunnfisk som om dagen ligger nedgravd i sanden og som jager nær bunnen eller i de frie vannmasser om natten. Den lever av ulike små krepsdyr, mangebørstemark, småfisk og liknende.

Fjesingen gyter mellom juni og august, og de små eggene er pelagiske. Om høsten trekker fjesingen ut på dypere vann.

Den finnes langs kysten fra Trondheimsfjorden til Middelhavet og Nord-Afrika, men mangler i Østersjøen. Kan brukes som matfisk.

Det er ikke noe målrettet fiske etter fjesing, så det finnes lite informasjon om hvordan det står til med bestanden i Norge. Det antas at bestanden er stabil.

I forreste ryggfinne og på gjellelokkene finnes pigger som står i forbindelse med giftkjertler. Hvis giften ved stikk kommer gjennom huden, utløses en intens smerte, hevelse omkring såret og uvelhetsfølelse.

I sjeldne tilfeller med mange og dype stikk kan personen få generelle forgiftningssymptomer med åndedrettsbesvær, kramper og skade av blodceller, og det kan i verste fall ende med dødsfall.

• fisk
• fjesingfamilien
• giftige dyr

• Helsenorge.no om fjesingstikk, symptomer og behandling