duodji – Store norske leksikon

Duodji er tradisjonelt samisk håndverk og kunsthåndverk. Duodji beskriver både det å skape noe og det som blir laget. Duodji er det nordsamiske ordet, på lulesamisk heter det duodje og duedtie/vætnoe brukes på sørsamisk. På norsk kan begrepet oversettes til å sløyde, mens det som lages kan oversettes til sløyd eller samesløyd. Andre oversettelser er håndverk og brukskunst.

Faktaboks

Uttale: duodji

Det er vanlig å skille mellom hard og myk duodji, hvor hard refererer til sløyd i tre eller bein, mens myk refererer til sløyd i stoff og skinn. Tradisjonelt har det vært mannen som har hatt ansvaret for hard sløyd, mens myk sløyd har vært kvinnens domene.

Duodji bruker i stor grad naturmaterialer som skinn, pels, tre, røtter, horn og bein, til å lage forskjellige gjenstander. Reinsdyret ble mye brukt til duodji, for tradisjonen er å bruke alle deler av dyret. Andre tradisjonelle materialer som har vært brukt er glassperler, tinn, og ull. Av alle disse ressursene laget man blant annet klær, sko, kjøkkenutstyr og utstyr til transport som ski og pulk. Form og farger varierer fra distrikt til distrikt, og kan også være preget av særlige tradisjoner innen den enkelte slekt. Dette ser man blant annet på klesplagg som gákti/gappte/gåptoe, på norsk kalt kofte eller samedrakt.

Duodji er både brukskunst og næring. Som næring er duodji en virksomhet der produktene som lages, også skal selges og skape inntekter. Både som kunst og næring er duodji en arena for språk og identitet. Det er viktig for næringen at det som blir solgt som duodji, følger krav om autentisitet.

Myksløyd

I samisk kunsthåndverk skiller man mellom hardsløyd og myksløyd. Her et eksempel på hard duodji: en saltflaske, skåret ut i bjørketre og dekorert med innlagte biter av reinhorn. Garraduodji i tre og horn av Håvard Larsen.

Hard duodji

Av Liv Engholm/RidduDuottarMuseuat.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Samisk håndverk av materialer som skinn, pels og ull kalles på norsk for myksløyd. Det sys kofter, veves belter, strikkes votter, veves tepper og sys kommager og skaller. I tillegg til at produktene sys, dekoreres de gjerne med perle- og tinntrådbrodering, dekorering med garn og bånd og frynsing. Noen håndverkstradisjoner finnes over store deler av Sápmi/Sábme/Saepmie, mens andre er mer stedsspesifikke.

Kofter

Samisk håndverk av stoff, som kofter, kalles *myksløyd* på norsk.

Konfirmasjon i Kautokeino

Av Berit Roald/NTB creative.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kofta er samenes tradisjonelle klesdrakt. Det geografiske området koftene er fra bestemmer hvordan koftene sys. Til en viss grad sammenfaller områdene for kofter og de samiske språkene. For eksempel kan man skille mellom lulesamiske og sørsamiske kofter. I tillegg er det noen kofter som også viser til slektskap. Koftene er også ulike for de ulike kjønnene, og i noen områder er det forskjeller basert på personens sivilstatus. Tilbehøret til kofta kan blant annet bestå av barmklede, silkesjal, skinnbukser, luer, søljer og kommager.

Tradisjonelle kofter er ofte sydd i ullklede. I senere tider har kofter sydd i andre stoff blitt populære, og ord som lettkofte, sommerkofte, blomsterkofte og festivalkofte er godt kjent. Dette er ofte mønstrede kofter sydd i bomullsstoff og særlig populære blant unge samer.

Kofta er en identitetsmarkør både ved å uttrykke områdetilhørighet, og for noen også slektskap. I tillegg gjør bruk av ulike stoff og ulike pyntebånd det lettere å uttrykke personlighet. De senere årene har det også blitt designet ikke-binære kofter.

Hardsløyd

Av tre lages det produkter som kopper og kar, smykker og smykkeskrin, samt større ting som pulk, ski og sleder.

Slede (modell)

Av Norsk Folkemuseum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Samisk håndverk av materialer som tre, horn og bein kalles hardsløyd. Av tre lages det produkter som kopper og kar, smykker og smykkeskrin, samt større ting som pulk, ski og sleder. Av bein og horn lages det produkter som kniver, knivslirer, skjeer og smykker. Dette lages gjerne i kombinasjon med andre materialer som metall.

Ord og uttrykk

Belte av blått klede med perlebroderi

Belte med perlebroderi

Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum.

Lisens: CC BY NC SA 4.0

Norsk	Sørsamisk	Lulesamisk	Nordsamisk
Å lage/gjøre duodji	Vytnesjidh	Duodjuhit	Duddjot
Duodjiutøver	Vytnesjæjja	Duodjár	Duojár
Myksløyd	Myövhkeduedtie	Dibmaduodje	Dipmaduodji
Hardsløyd	Garreduedtie	Garraduodje	Garraduodji
Å sy	Gåarodh	Goarrot	Goarrut
Å flette	Baerkieldidh	Bárggeldit	Bárgidit
Kofte	Gaeptie/gapta/gåptoe	Gáppte	Gákti
Belte	Svætnoe	Avve / getsam	Boagán
Kommager	Baarhkohkh	Gábmaga	Gápmagat
Veske	Veaskoe	Væssko	Veasku
Skobånd	Voedtegh	Vuoddaga	Vuoddagat
Kopp	Guksie / kåahpe	Gukse / gåhppå	Gohppu / kohppa / Guksi
Kniv	Nejpie	Nijbbe	Niibi
Horn	Tjåervie	Tjoarvve	Čoarvi
Bein	Måara/måaroe	Dákte	Dákti
Tre	Moere	Muorra	Muorra
Ull	Ålloe/ålla/alla	Hullo	Ullu
Garn	Laejkie	Lájgge	Láigi
Skinn (barket/garvet skinn uten hår)	Skåerrie	Sassne	Sisti

Utdanning

Tidligere var opplæring i duodji en naturlig del av oppveksten for mange samer. På den måten ble kunnskapen overført fra generasjon til generasjon.

I Norge ligger yrkesutdanningen i duodji i utdanningsprogrammet Design og håndverk i videregående skole. Duodji er dermed omfattet av lærlingordningen, og opplæringa skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av grunnleggende kurs i håndverksfag og videregående kurs i duodji. Opplæringa i bedrift blir avslutta med fagprøve. Man kan få fagbrev i hardsløyd som horn-, bein-, og metallduodjàr, eller i myksløyd som skinn- og pelsduodjàr.

Duodji er i dag studiefag ved Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu/Kautokeino. Yrkesbetegnelsen er duojár, duodjár eller vytnesjæjja. Det undervises også i duodji på master- og PhD-nivå.

Sertifiseringsmerker

Sámi Duodji og Sámi Made er sertifiseringsmerker for duodji lansert av Samerådet. Hensikten med merkene er å verne samiske sløydprodukter fra kopiering og illojal konkurranse, og være med på å gjøre kvaliteten på samiske håndverksprodukter bedre.

Samtidig viser merkene at samisk håndverk er en levende tradisjon. Lisens til å bruke merkene blir gitt til samer med utdanning eller erfaring i duodji. Produkter som blir regna som suvenirer og ikke til tradisjonell bruk, får ikke sertifiseringsmerke.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Dunfjeld, Maja (2006): Tjaalehtjimmie, form og innhold i sørsamisk ornamentikk
Dunfjeld, Maja med flere (2018): Aerpiemaahtoe – Åarjelsaemien duedtien baakoeh
Guttorm, Gunvor (2001): Duoji bálgát – en studie i duodji: kunsthåndverk som visuell erfaring hos et urfolk
Kihlberg, Kurt (1999): Giehta dáidu: den stora boken om samernas slöjd
Mårtensson, Hans (1999): Samisk form och tradition
Racz, Istvan med flere (1972): Samisk kultur og folkekunst
Tidsskriftet Ottar (Tromsø) (1987) nr. 2 = nr. 165

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Samisk kulturhistorie

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt