Atomprogrammet i Nord-Korea har en sivil bakgrunn og offisielt også primært et sivilt formål. Landet har imidlertid også atomvåpen for militære formål, og er én av verdens atommakter. Det nordkoreanske atomprogrammet har vært svært omdiskutert og landet har vært under internasjonale sanksjoner.
Det første forskningsinstituttet for atomenergi ble opprettet i 1952, atomforskningssenteret Yongbyon ble etablert i 1964, og landet fikk i årene som fulgte bistand fra Sovjetunionen til å utvikle atomenergi til fredelige formål. Nord-Korea underskrev en avtale med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i 1977 og ikkespredningsavtalen i 1985, og aksepterte dermed internasjonal overvåking og kontroll. Det er likevel grunn til å tro at de også produserte atomvåpen allerede fra et tidlig tidspunkt.
I 1993 truet Nord-Korea med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen grunnet uenigheter med IAEA og FNs sikkerhetsråd, noe som forsterket den internasjonale interessen for landets atomprogram. I perioden fra oktober 2006 til september 2017 gjennomførte Nord-Korea seks atomprøvesprengninger, og fra 1984 til 2020 mellom 150 og 200 missiltester. Omverdenen har reagert med alt fra sterk kritikk til alvorlig fordømmelse. En rekke forsøk på å etablere internasjonale avtaler om avvikling av Nord-Koreas atomprogram har ikke ført frem. USA har luftet muligheten for en militær løsning av konflikten, mens FNs sikkerhetsråd har strammet sanksjoner og handelsembargo. Det isolerte landet har blitt ytterligere isolert, men man har ikke kommet nærmere en løsning på problemet.
Nord-Koreas geografiske beliggenhet, sentralt i verdens førende vekstregion, med Kina i nord og Sør-Korea og Japan mot sør, gjør at landet påkaller seg langt større internasjonal interesse enn dets økonomiske og politiske betydning tilsier. Årsakene hertil er flere: den formelt uavsluttede Koreakrigen (1950–1953) som endte med en våpenhvile; landets fortsatte deling i to ideologisk og politisk diametralt motsatte systemer; og fortsatt relativt store amerikanske troppestyrker ved baser i Sør-Korea. Ytterligere har landet valgt å isolere seg fra nabolandene og den øvrige omverden, hvilket paradoksalt nok forsterkes ved omverdenens sanksjoner og handelsembargo overfor Nord-Korea. Koreahalvøya utgjør dermed et potensielt militært brennpunkt i en region hvor selv en begrenset åpen konflikt vil ha uoverskuelige konsekvenser, både lokalt og intensjonalt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.