Jimmy Carter

Carter vokste opp på en gård i Plains i Georgia under «de harde trettiåra» (se mellomkrigstida) i USA. Faren var en forretningsmann som drev en peanøttfarm og en kolonialforretning. Mora var utdannet sjukepleier og hadde fire barn, men jobbet også deltid på det lokale sjukehuset i Plains. Likevel hadde familien verken elektrisitet eller innlagt vann slik som var vanlig på bygdene i Sørstatene under krisa i 1930-åra. Carter var vant med fysisk arbeid og nøkternt forbruk. Faren var aktiv i lokalpolitikk, og mora bidro i lokalsamfunnet med frivillig sosialt arbeid.

Baptistkirka spilte en stor rolle i Carter-familien, og Carter ble den mest religiøse presidenten i etterkrigstida. Han identifiserte seg med den progressive, evangeliske bevegelsen og så på seg sjøl som en gjenfødt kristen. Under oppveksten var utdanning viktig. Han var en ivrig leser med stor interesse for naturvitenskap, og viste seinere en intellektuell nysgjerrighet sjeldent blant USAs presidenter.

Inspirert av en onkel satset han på en karriere i marinen og studerte ved USAs marinehøgskole, United States Naval Academy i Annapolis i Maryland. Han tjenestegjorde i den amerikanske marinen hvor han oppnådde graden løytnant, men etter farens død vendte han tilbake til peanøttfarmen i Georgia. Under Carter ble gårdsdriften en lukrativ forretning.

I Plains gikk Carter i foreldrenes fotspor og engasjerte seg i lokalpolitikken og frivilligheten. I 1960-åra kom han inn i delstatsforsamlinga i Georgia, og var guvernør i hjemstaten fra 1971 til 1975. Allerede som guvernør viste han seg som en moderat politiker, en miks av konservatisme og liberalisme; han var tradisjonell i økonomisk politikk og slanka statsadministrasjonen, men liberal når det gjaldt sosiale saker som borgerrettssaken, allmenn utdanning og fattigdomsbekjempelse.

Få visste hvem Jimmy Carter var før han kastet seg ut i primærvalgene for demokratene i 1975, der han drev en vellykket kampanje. Det viste seg å være en fordel å ikke ha for tette bånd til elitesjiktet i Washington. Etter skandalene rundt Watergate ønsket amerikanerne framfor alt en ærlig president, og Carter framsto som nettopp ærlig og som en frisk pust utenfra, spesielt sammenliknet med opponenten, republikaneren Gerald Ford. Ford hadde nemlig benådet Richard Nixon for ugjerninger gjort i samband med Watergate-saken. Ikke bare kunne Carter ta avstand fra Watergate-skandalen, men han hadde heller ikke noe ansvar for den elendige tilstanden i økonomien der både inflasjon og arbeidsledighet florerte.

Likevel vant Carter valget med en liten margin. Han fikk litt over 50 prosent av personstemmene og fikk 297 av 537 valgmenn. Den norskættede Walter Mondale, senator fra Minnesota, ble visepresident.

Som Ford fikk Carter mye av skylden for den dårlige økonomien i 1970-åra. Carter mistet mye støtte i eget parti og sleit med å sikre seg demokratenes nominasjon i 1980. Seinere samme høst ble han ikke gjenvalgt, og tapte stort til republikaneren Ronald Reagan. Carter fikk bare litt over 40 prosent av personstemmene og vant bare 6 delstater med til sammen 49 valgmenn, mens Reagan hadde over 50 prosent og 489 valgmenn fa 44 delstater. Bakgrunnen for at Carter ikke ble gjenvalgt, var økonomiske nedgangstider, samarbeidsproblem med Kongressen, generelt dalende popularitet og gisselkrisa i Iran i 1979–1980, der amerikanske diplomater ble holdt som gisler i over et år.

Da Jimmy Carter forlot Det hvite hus i januar 1981, var han svært lite populær, og han regnes som en middels god president. Sammenliknet med andre presidenter kom han til presidentembetet med lite erfaring. Han sleit ikke bare med en sterk politisk opposisjon, men også med interne problemer i sin administrasjon, noe som trolig skyldtes Carters manglende lederskap. Han klarte heller ikke å bygge en ny og sterk demokratisk partikoalisjon.

For kritikerne var den katastrofale håndteringen av gisselkrisa i slutten av hans presidentperiode symptomatisk for Carters svake lederegenskaper. Samtidig var han president i en svært krevende tid. I ettertid framstår deler av Carters politikk som framtidsrettet, spesielt med tanke på menneskerettigheter og miljø. Han var en idealistisk politiker og hadde gode intensjoner, noe som har vist seg enda klarere i hans gjerninger etter at han forlot politikken.

Jimmy Carter og kona Rosalynn Carter hadde vært gift i 77 år da hun døde i 2023. Etter at han gikk av som president, opprettet ekteparet Carter Center i Atlanta. Målsettingen var å promotere humanitært arbeid og frivillighet på bred front og på global basis. Senteret fremmer demokrati og fred, men har også drevet med helsefremmende tiltak, rettet mot både fysisk og psykisk sjukdom. Carter ble brukt som fredsmekler i store deler av verden, særlig under president Bill Clinton i 1990-åra. Han brukte også sin autoritet som en respektert valgobservatør i en rekke land.

Carter Center har vært en pådriver for å redusere sjukdommer og epidemier. De har samarbeidet med Verdens helseorganisasjon, også under Gro Harlem Brundtland, om å bekjempe og utradere sjukdommer, særlig i Afrika. Senteret har gjennom frivillig arbeid også bygget rimelige boliger for trengende både i USA og i andre land.

I 1986 opprettet Carter stiftelsen Carter-Menil Human Rights Foundation. Han ble i 2002 tildelt Nobels fredspris for fredsskapende og humanitært arbeid på bred front.

På grunn av disse merittene ble han av mange regnet som den amerikanske presidenten som har fått mest ut av embetet sitt etter at presidentskapet tok slutt. Dette var ikke uten kontroverser. Carter ble den første amerikanske presidenten til å snakke om et «palestinsk hjemland», noe som førte til sterke reaksjoner i USA og Israel. Denne kontroversen ble vekket til live igjen i 2006 da han publiserte boken Palestine: Peace not Apartheid, og da han uttalte at Hamas hadde blitt demokratisk valgt.

Carter forfattet over 40 bøker, blant annet:

• Keeping Faith: Memoirs of a President (1982)
• The Blood of Abraham: Insights into the Middle East (1985)
• White House Diary (2006)
• Palestine: Peace not Apartheid (2006)
• A Full Life: Reflections at Ninety (2016)
• Faith: A Journey for All (2018)

Carter ble den lengstlevende amerikanske presidenten. Han døde i desember 2024, 100 år gammel.

• USAs presidenter
• USAs historie 1945–2001
• USAs politiske system

• «The Lasting Legacy of Jimmy Carter, Dead at 100» – nekrolog i Smithsonian Magazine, 29. desember 2024

• Alter, Jonathan (2020): His Very Best: Jimmy Carter, a Life
• Bird, Kai (2021): The Outlier: The Unfinished Presidency of Jimmy Carter
• Zelizer, Julian E. (2010): Jimmy Carter