Harry Truman

Truman var temmelig uerfaren da han overtok presidentembete. Han ble pålagt viktige oppgaver i forbindelse med avslutningen av andre verdenskrig og fredsperioden etterpå, blant annet beslutningen om å bombe Japan med atombomber.

Også senere ble han satt på store prøver i utenrikspolitikken; i forbindelse med opptrappingen av den kalde krigen offentliggjorde han i 1947 Trumandoktrinen. I 1948 anerkjente han staten Israel straks etter at den var proklamert.

Trass skepsis fra venstrefløyen i sitt parti og republikansk kongressflertall etter kongressvalget i 1946 ble han nominert som presidentkandidat i 1948. Før valget hadde han skaffet seg ny radikal støtte ved sitt veto mot Taft–Hartley-loven av 1947, sine forslag om en radikal sosiallovgivning og sitt arbeid for likebehandling uavhengig av hudfarge (Fair Deal). I 1948 gav Truman også ordre om at raseskillet i de væpnede styrkene skulle opphøre.

En del av de konservative sørstatsdemokratene brøt i 1948 med Truman og stilte sin egen konservative kandidat. Ved valget i 1948 seiret Truman likevel over republikaneren Thomas Dewey.

Perioden 1948–1953 ble preget av internasjonale problemer, først og fremst den kalde krigen og (fra 1950) Koreakrigen. Det ble kraftig strid om Trumans utenrikspolitikk: De radikale så ham som krigshisser, den republikanske opposisjonen oppfattet ham derimot som ettergivende overfor Sovjetunionen.

Etter presidentperiodens utløp utga han sine memoarer fra Det hvite hus, Memoirs (1–2, 1955–1956).

• Trumandoktrinen
• Presidenter i USA
• USAs historie (1945–2001)

• Donovan, Robert J.: Conflict and crisis : the Presidency of Harry S. Truman, 1945-1948, 1977, isbn 0-393-05636-8
• Donovan, Robert J.: Tumultuous years : the presidency of Harry S. Truman, 1949-1953, 1982, isbn 0-393-01619-6
• Jenkins, Roy: Truman, 1986, isbn 0-00-217584-3