arbeidstvistloven

Arbeidstvistloven gjelder for privat og kommunal sektor. I statlig sektor er den sentrale loven om kollektiv arbeidsrett tjenestetvistloven.

Arbeidstvistlovens kapittel 1 inneholder definisjoner av viktige begreper som arbeidstaker, arbeidsgiver, fagforening, arbeidsgiverforening, tariffavtale, streik og lockout. Det er også definisjoner som trekker opp grensen mellom rettstvister og interessetvister.

Kapittel 2 handler om hva tariffavtalene kan inneholde, hvor lenge de gjelder, og tariffavtalenes form. Tariffavtaler skal være skriftlige og undertegnet av partene. Det er også en viktig regel i § 6 om tariffavtalens ufravikelighet, som sier at en bestemmelse i en arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som begge parter er bundet av, er ulovlig. Dessuten er det viktige bestemmelser om fredsplikt i § 8.

• Les mer om dette under fredsplikt, rettstvist og interessetvist.

Kapittel 2 inneholder også regler om erstatningsansvar for den som bryter en tariffavtale.

Arbeidstvistlovens kapittel 3 dreier seg i sin helhet om mekling i arbeidstvister, nærmere bestemt interessetvister. Staten har stilt til partenes disposisjon et korps av meklere, herunder kretsmeklere med ansvar for hver sin del av landet. Meklerkorpset ledes av riksmekleren.

Lovens kapittel 4 dreier seg om Arbeidsretten. Det følger av dette kapitlet at Arbeidsretten er alene om å behandle saker om tariffavtaler. Slike tvister blir altså ikke behandlet av de alminnelige domstoler (det vil si tingrett, lagmannsrett og Høyesterett). Kapittel 4 inneholder detaljerte bestemmelser om blant annet saksbehandlingen for Arbeidsretten og oppnevnelse av dommere.

I kapittel 5 gjelder de viktigste bestemmelsene taushetsplikt om det som kommer fram under mekling, og ugyldig fravær fra rettsmøter i Arbeidsretten.

Arbeidstvistloven har en lang forhistorie. Den første landsdekkende norske tariffavtalen ble inngått i jernindustrien i 1907, etter at partene på begge sider i arbeidslivet hadde begynt å organisere seg på slutten av 1800-tallet. Den gangen eksisterte det ingen arbeidstvistlov, og det var en konfliktfylt tid med mye streik og lockout, ikke minst nettopp i 1907. På grunn av alle konfliktene begynte staten å engasjere seg, og etter atskillig politisk debatt vedtok Stortinget den første arbeidstvistloven 6. august 1915. Den trådte i kraft 1. januar 1916 og ga blant annet regler om riksmekleren (da kalt riksmeglingsmannen) og Arbeidsretten, som begge trådte i funksjon samtidig som lovens ikrafttredelse. Arbeidsretten skulle etter denne loven ha fem medlemmer, hvorav fire var oppnevnt etter innstilling av partene i arbeidslivet, mens den femte, rettens leder (dengang «formann») utgjorde et «nøytralt element». Denne loven inneholdt de første reglene om tariffavtaler og arbeidskamp (streik, lockout og annen arbeidskamp). Mange av reglene i 1915-loven gjelder fremdeles.

Loven av 1915 ble erstattet av arbeidstvistloven av 5. mai 1927 nr. 1. Den videreførte i stor grad 1915-loven, men inneholdt blant annet endrede regler om Arbeidsrettens sammensetning ved at det «nøytrale element» ble økt til tre fagdommere, slik at retten totalt fikk sju medlemmer.

I løpet av den lange perioden 1927-loven gjaldt, ble det gjennomført flere lovendringer. I 1933 fikk loven bestemmelser om boikott som arbeidskamp. Disse reglene sto til 1947, da vi fikk en egen lov om boikott. I 1934 ble riksmekleren gitt økt myndighet til å gripe inn i konflikter.

Offentlige tjenestepersoner var til å begynne med ikke omfattet av arbeidstvistloven, verken den av 1915 eller den av 1927. Dette var ikke til hinder for at tariffavtaler ble vanlige i kommunal sektor, og i 1957 ble loven utvidet slik at den omfattet også kommunale tjenestepersoner. Slik er det fremdeles. De statsansatte fikk derimot sin egen lov, tjenestemannsloven, som senere ble erstattet av statsansatteloven. Noen bestemmelser i arbeidstvistloven gjelder imidlertid også for statsansatte. Hvilke bestemmelser dette gjelder, framgår direkte av statsansatteloven.

I 2012 ble arbeidstvistloven av 1927 erstattet av nåværende lov. Det er ikke så mange innholdsmessige endringer, men den nye loven har kjønnsnøytral terminologi og er tilpasset en digital virkelighet, og loven er mer oversiktlig enn den gamle loven.

• arbeidslivspolitikk
• arbeidsrett
• kollektiv arbeidsrett

• Lovdata: Arbeidstvistloven