Amen er et ord som brukes i rituell sammenheng, gjerne som avslutning på felles bønn og velsignelse i jødedom, kristendom og islam. Ordet står flere steder i Bibelen, men forekommer ikke i Koranen.
Ordet ble brukt allerede flere århundrer fvt. under ritualene i tempelet i Jerusalem, hvor de tilstedeværende ga sin tilslutning til prestenes velsignelser og lovprisninger ved å rope amen. I Det gamle testamentet brukes amen også som bekreftelse ved inngåelse av løfter, for eksempel når folket mottar Moseloven (femte Mosebok kapittel 27, vers 15). I Det nye testamentet brukes amen som regel for å uttrykke enighet eller for å markere en avslutning.
På latin oversettes ordet amen med fiat, la det skje, mens norske bibeloversettelser som regel beholder ordet amen. Enkelte steder oversettes imidlertid amen med 'sannelig' (på engelsk 'verily' eller 'truely') når ordet forekommer i begynnelsen av setningen. Et eksempel er i Jesus-sitatet «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg» (Johannesevangeliet kapittel 8, vers 58).
Kommentarer (2)
skrev Stig Harald
Jeg kan ikke forstå at "Det skje!" kan være rett oversetting av Amen, siden det faktisk uttrykker et ønske, ikke om noe som er. Hadde du skrevet "Det skjer!" ville det oppfylle kravet til en affirmativ akklamasjon.
Etymologi
av hebraisk ‘sannelig’, ‘det skje!’ => burde være ‘det skjer!’
svarte Bente Groth
Hei og takk for kommentar. du har helt rett i at ordet amen kan oversettes med “det skjer”. Men denne artikkelen ligger under jødedom, med hovedfokus på hvordan ordet oppfattes innenfor rabbinsk tradisjon. Det dreier seg altså ikke om grammatikk. Men du har et poeng, så jeg har lagt til “det skjer" i faktarammen og også litt mer info i selve teksten. Hilsen Bente Groth (fagansvarlig).
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.