[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Vladivostok
Etymologi
russisk «behersk Østen»
Uttale
vladivostˈok
Den transibirske jernbane, Vladivostok

Vladivostok er Den transsibirske jernbanes østlige endestasjon.

Vladivostok er en by i Russland, administrasjonssenter i Primorje distrikt, på en halvøy i Zaliv Petra Velikogo («Peter den stores bukt»), i Japanhavet. Byen har omkring 597 000 innbyggere (2023).

Vladivostok ligger i tidssonen UTC +10. Byen er hovedsete for Fjernøsten føderasjonskrets.

Vladivostok er endepunkt for den transsibirske jernbane og er en stor stillehavshavn. Byen har stor flåtebase, fiskehavn, store skipsverft og metall-, tre- og fiskeindustri. Havnen var stengt for utenlandske fartøyer fra 1950-årene fram til 1980-årene. Byen har også universitet, sjøfartsskole og teknisk institutt.

Næringsliv

Vladivostok er en av Russlands viktigste havnebyer ved Stillehavet. Siden 2015 har byen hatt frihavn (porto franco),

Byen ligger bare 100 kilometer fra grensa til Kina, noe næringslivet nyter godt av. Havna, fiskeindustrien og militæret er de største arbeidsplassene. Turismen spiller en viktig rolle. Mange asiatiske turister har Vladivostok som sitt nærmeste europeisk-pregete reisemål. Dessuten er det fine strender med gode innkvarteringsmuligheter rett utenfor byen.

Infrastruktur

Vladivostok har ferjeforbindelse med Sør-Korea og Japan samt internasjonal flyplass.

Byen ligger ved endestasjonen for Den transsibirske jernbanen.

Offentlig transport i byen besørges hovedsakelig av busser og minibusser (marsjrutki). De elektriske transportmidlene – trolleybusser og trikker – har blitt gradvis nedbygd. Øyene rett utenfor byen nås med små ferjer. Byen har også en funikular (elektrisk drevet kabelbane).

Antallet privatbiler per innbygger er blant de høyeste i Russland, noe som blant annet skyldes lett tilgang på japanske og sør-koreanske bruktbiler.

Motorveien A370 forbinder Vladivostok med byen Khabarovsk, og riksvei A188 med byen Okhotsk i Khabarovsk fylke. Gjennom den internasjonale transportkorridoren Primorje-1 går det kontainerlast mellom de nordlige provinsene av Kina og havna i Vladivostok.

I forbindelse med toppmøtet i APEC, som ble avholdt i Vladivostok i 2012, ble det gjort store investeringer i byens infrastruktur. Blant annet ble det avduket to store bruer. Den ene – Zolotoj most – er en skråkabelbro som forbinder to av Vladivostoks bydeler over stredet som kalles Østens Bosporos. Den andre brua som ble åpnet i 2012 – Russkij-brua – har et bruspenn på 1104 meter og er verdens lengste skråkabelbru. Den forbinder byen med Russkij-øya.

Historie

Området der Vladivostok ligger, hørte opprinnelig til den kinesiske provinsen Ytre Mandsjuria. I 1860 kom området inn under Russland som den del av Russlands utvidelse i Sentral-Asia og Fjernøsten. Som en del av Kina, hadde stedet hett Haishen-wei, men fikk, etter innlemmelsen i Russland, navnet Vladivostok, som betyr «Behersk Østen». Russerne anla havn og bygget befestninger, og i 1880 fikk Vladivostok bystatus. I 1890 ble Vladivostok hovedsete for Det østsibirske militærdistrikt. Økonomien fikk et oppsving etter at Den transsibirske jernbanen ble ferdigbygd i 1903 med Vladivostok som endestasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg