[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Torild Skard
Født
29. november 1936, Oslo
Virke
Pedagog, politiker, embetskvinne og forfatter
Familie

Foreldre: Professor Sigmund Skard (1903–1995) og dosent Åse Gruda Koht (1905–1985).

Gift 1) 1962 med Berge Furre (1937–2016), ekteskapet oppløst 1965; 2) 1994 (samboer fra 1977) med politiker Kåre Øistein Hansen (8.11.1927–6.5.2012), sønn av sosialsekretær Harald Bernhard Hansen (1894–1970) og Gudrun Hansen (1893–1989).

Sønnedatter av Matias Skard (1846–1927); datterdatter av Halvdan Koht (1873–1965) og Karen Grude Koht (1871–1960); tvillingsøster av Målfrid Grude Flekkøy (1936–2013), søster av Halvdan Skard (født 1939).

Torild Skard, fotografert i 2014

Torild Skard er en norsk politiker, organisasjons- og embetskvinne. Skard har både som politiker og organisasjonskvinne fremstått som en lederskikkelse innenfor likestillingsarbeidet. Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening fra 2006 til 2014.

Som første kvinne i en lang rekke stillinger og verv, nasjonalt og internasjonalt, har hun markert seg som en sterk og engasjert forkjemper for kvinners og barns rettigheter. Hun var direktør for kvinnespørsmål i UNESCO i Paris i 1984–1986, ekspedisjonssjef i Departementet for utviklingshjelp/Utenriksdepartementet i 1986–1991 og spesialråd i 1991–1993. Fra 1988 til 1989 var hun leder for det internasjonale styret i UNICEF, og i perioden 1994–1998 regionaldirektør for UNICEF i Vest-Afrika.

Bakgrunn

Skard vokste opp i USA og Norge sammen med fire søsken i en familie som var levende opptatt av samfunnsspørsmål. Moren, Åse Gruda Skard, og mormoren, Karen Grude Koht, var begge engasjerte kvinnesakskvinner og ble viktige inspirasjonskilder.

Etter examen artium ved Hegdehaugen skole i Oslo i 1954 studerte Torild Skard ett år i Paris. I Oslo tok hun lærereksamen i 1958 og arbeidet så noen år som lærer. Hun tok cand.paed.-eksamen ved Universitetet i Oslo i 1965 og arbeidet deretter i Oslos kommunale fritidsklubber for ungdom og ved Statens spesiallærerhøgskole i Bærum. Fra 1972 til 1973 var hun universitetslektor i sosialpolitikk ved Universitetet i Tromsø. I disse årene skrev hun et stort antall bøker og artikler om barn og ungdom.

Politiker

Torild Skard. Foto 1966.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Som 19-åring meldte Skard seg inn i Arbeiderpartiet gjennom Sosialistisk Studentlag i Oslo, og hun var leder for laget da det ble ekskludert fra Arbeiderpartiet i 1959. Hun var sentralt med i Sosialistisk Folkeparti (SF) fra stiftelsen i 1961. I flere år var hun medlem av redaksjonskomiteen i bladet Orientering, og i 1962–1963 var hun sekretær for SFs stortingsgruppe.

I perioden 1965–1969 møtte hun en rekke ganger på Stortinget som vararepresentant for Oslo SF. Ved kommunevalget i 1971 ble det mobilisert på bred front for å få flere kvinner inn i kommunestyrene, og Skard ble valgt inn for Oslo SF med flest stemmer i sitt parti.

Skard var styremedlem i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC i 1970–1973.

Skard var stortingsrepresentant for Sosialistisk Valgforbund (SV) fra 1973 til 1977 og ble som første kvinne valgt til president i Lagtinget.

Kvinnesak

Torild Skard. Foto 1983
Torild Skard. Foto 1983
Av /NTB Scanpix ※.

På Stortinget markerte hun seg som en iherdig talskvinne for de svakes rettigheter, miljøvern og kvinnesak. Hun stod sentralt i debatten om viktige kvinnepolitiske saker som abortlov og likestillingslov, og etablerte seg som respektert autoritet på likestilling med boken Halve jorden. Innføring i kvinnepolitikk.

Kvinners stilling i Norge og andre deler av verden var også viktig i hennes arbeid som forsker ved Arbeidsforskningsinstituttene i årene 1978–1984, og hun skrev en rekke bøker og artikler om kvinner og politikk. Hennes internasjonale engasjement og faglige dyktighet førte henne i 1984 til stillingen som direktør i UNESCO i Paris med ansvar for få en mannsdominert organisasjon til å ta likestilling på alvor så vel innad som utad.

Skard påtok seg også senere flere kvinnepolitiske verv. Fra 2003 til 2007 var hun nestleder i SVs kvinnepolitiske utvalg, og fra 2005 var hun nestleder i styret for Fokus. Fra 2006 til 2014 var hun leder i Norsk kvinnesaksforening.

Bistand og utviklingshjelp

På grunn av Skards markante profil som politiker og forkjemper for likestilling vakte det oppmerksomhet da hun i 1986 ble utnevnt til ekspedisjonssjef for multilaterale saker i Departementet for utviklingshjelp (DUH). Hun var den første kvinnelige ekspedisjonssjefen i DUH og senere i Utenriksdepartementet (UD) etter at DUH og UD ble slått sammen.

I 1991 ble hun spesialråd for bistandssaker, det vil si administrativ leder for hele bistanden og statsrådens nærmeste medarbeider. I sitt arbeid fikk Skard et nært forhold til FNs barnefond, UNICEF, der hun var leder for styret i 1988–1989. I 1994 aksepterte hun et tilbud om å bli regionaldirektør for UNICEF i Vest- og Sentral-Afrika med ansvar for organisasjonens arbeid i 23 land. Hennes solide kunnskaper og store arbeidskapasitet kom godt til nytte i et område med verdens høyeste barnedødelighet og mødredødelighet og mest utbredte analfabetisme. Boken hennes om regionen, Mødrenes kontinent, er oversatt til flere språk.

Tilbake i Norge var hun fra 1999 til 2003 spesialrådgiver i UD. I årene 2003–2011 var hun seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt i Oslo.

Utmerkelser

I 2011 ble Skard utnevnt til kommandør av St. Olavs orden, og i 2014 ble hun æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening. I 2015 fikk hun Bestemødre for freds ærespris, i 2017 fikk hun Kvinnemuseets hederspris for innsats for likestilling og likeverd, og i 2020 Bertha Lutz Award fra International Studies Association for kvinneforskning.

I alt sitt virke har Torild Skard nytt respekt for sine store faglige kunnskaper og sin brede organisasjonserfaring. Hun har gjennom hele sin karriere markert seg som en meget produktiv og velformulert forfatter.

Utgivelser

  • Et utvalg

  • Gymnasiastenes sosiale bakgrunn, i Tidsskrift for Samfunnsforskning nr. 2/1965
  • Ny radikalisme i Norge (red.), 1967
  • Ungdom i fritidsklubb, 1970
  • Hva skjer med grunnskolen?, 1971
  • Verksted for selvtillit – de kommunale fritidsklubbene for ungdom i Oslo, 1973
  • Det er Oslo som ligger avsides – glimt fra en reise i norsk utkantpolitikk, 1974
  • Halve jorden – innføring i kvinnepolitikk, 1977
  • «Kvinnekupp» i kommunene (medred.), 1979
  • Utvalgt til Stortinget, 1980
  • Hverdag på Løvebakken – personlige erfaringer, 1981
  • Det uferdige demokratiet – kvinner i nordisk politikk (medforf.), 1983 (engelsk utg. 1985)
  • Det koster å være kar – særlig når en er kvinne. Om kvinnelige journalister i disktriktene, Fredrikstad 1984
  • Norske kommunestyrer – plass for kvinner? (sm.m. Ottar Hellevik), 1985
  • Mødrenes kontinent. Blant jentebruder, helbredere og barnesoldater i Vest- og Sentral-Afrika, 2001 (engelsk utg. 2003, fransk og tysk utg. 2004, nederlandsk utg. 2005)
  • Maktens kvinner, 2012 (engelsk utgave Women of Power, 2014)

Avbildninger

En byste i bronse av Skard, utført av Marit Wiklund, 1994, er i privat eie. Et maleri utført av Sonja Krohn, 2001, henger på Stortinget.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Halvorsen, Solveig: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 8, 2004
  • Nordby, Trond: biografi i Storting og regjering 1945–1985, bind 1, 1985

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg