Thomas Brasch var en tysk forfatter, dreiebokforfatter og regissør. Brasch, som bodde i Øst-Tyskland (DDR) fram til 1976, da han fikk tillatelse til å forlate landet og bosatte seg i Vest-Tyskland, var en anerkjent dramatiker. Blant hans mest kjente prosatekster Vor den Vätern sterben die Söhne (1977, norsk oversettelse Sønnene dør før fedrerne (1978)).
Thomas Brasch
Faktaboks
Thomas Brasch
- Uttale
- braʃ
- Født
- 19. februar 1945, Westow, North Yorkshire
- Død
- 3. november 2001, Berlin
Thomas Brasch (1993)
Biografi
Thomas Brasch ble født i Storbritannia som sønn av jødiske emigranter. I 1947 flyttet familien tilbake til Tyskland og bosatte seg i Øst-Berlin. I 1956–1960 var han elev på kadettskolen til hæren i DDR (Nationale Volksarmee). Etter videregående skole arbeidet han blant annet som låsesmed og setter. I 1964-1965 studerte han journalistikk i Leipzig, men ble relegert (utvist fra universitetet) av politiske årsaker. Etter et engasjement på Volksbühne i Berlin studerte han 1967-1968 på filmhøgskolen i Babelsberg, men kom nok en gang i konflikt med myndighetene og ble arrestert fordi han delte ut flygeblad hvor han protesterte mot den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia våren 1968. I 1971-1972 arbeidet han i Brecht-arkivet, deretter etablerte han seg som forfatter på heltid.
Brasch hørte med blant de mange forfatterne som protesterte mot at Wolf Biermann ble fratatt sitt østtyske statsborgerskap i 1976. Samme år fikk han utreisetillatelse og bosatte seg i Vest-Berlin. I teksten Kargo. 32. Versuch, auf einem untergehenden Schiff aus der eigenen Haut zu kommen (1977) reflekterer han, basert på egne erfaringer, over den intellektuelle kunstnerens vilkår i DDR.
Brasch-familien har spilt en framtredende rolle i tysk kultur. Thomas Brasch’ far, Horst Brasch (1922-1989), var politiker i DDR, blant annet statssekretær og en periode stedfortredende minister for kultur. Broren Klaus Brasch (1950–1980) var skuespiller, broren Peter Brasch (1955-2001) var forfatter, det samme er søsteren Marion Brasch (født i 1961). Thomas Brasch bodde i flere år sammen med skuespilleren Katharina Thalbach (født i 1954), som spilte i mange av hans filmer.
Forfatterskap
Dramatikk
Thomas Brasch skrev både lyrikk, prosa og dramatikk. Det var imidlertid først og fremst som dramatiker han slo igjennom. Ved siden av Volker Braun, Christoph Hein og Heiner Müller var han en av de mest nyskapende teaterforfatterne i DDR, men også en av dem som ble aller hardest rammet av sensuren. De fleste teatertekstene han skrev mens han fortsatt bodde i DDR ble enten overhodet ikke oppført eller tatt av spilleplanen etter få forestillinger, dette gjaldt blant annet to lærestykker i Bertolt Brechts tradisjon: Das beispielhafte Leben und der Tod des Peter Göring (1971, skrevet sammen med Lothar Trolle (født i 1944)) og Galileo Galilei – Papst Urban VIII (1972). I Vest-Tyskland ble han en anerkjent og hyppig spilt dramatiker.
Blant hans mest kjente teaterstykker er
- Lovely Rita (1975)
- Rotter. Und weiter. Ein Tagebuch, ein Stück, eine Aufführung (1978)
- Lieber Georg. Ein Eis-Kunst-Läufer-Drama aus dem Vorkrieg (1980)
- Mercedes (1983, oversatt til norsk under samme tittel og oppført på Den Nationale Scene i 1989)
- Frauen Krieg Lustspiel(1989).
Blant de siste teaterstykkene han skrev var Stiefel muß sterben (1999), Die Trachinierinnen des Sophokles oder Macht Liebe Tod (1999) og Frauenkrieg. Drei Übermalungen (2000). Brasch gjendiktet også en rekke dramaer av William Shakespeare, Anton Tschechow og Maksim Gorkij til tysk.
Prosa og lyrikk
Den eksperimentelle prosateksten Vor den Vätern sterben die Söhne (1977, norsk oversettelse Sønnene dør før fedrerne (1978)), skrevet i DDR, men publisert etter at Brasch hadde flyttet til Vest-Tyskland, er en samling korttekster. Boka er et oppgjør med DDR, og den er basert på forfatterens egne erfaringer og konflikter med faren, som så det som sin plikt å utlevere sønnen til den østtyske etterretningstjenesten Stasi etter at han hadde distribuerrt flygeblad hvor han protesterte mot den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia våren 1968. Boka ble en stor suksess i Vest-Tyskland. Det omfattende prosaprosjektet Mädchenmörder Brunke (1990) fikk ikke samme gjennomslagskraft.
Brasch skrev også lyrikk, blant annet Der schöne 27. September (1980). Posthumt kom samlingene Wer durch mein Leben will, muß durch mein Zimmer (2002) og Was ich mir wünsche (2007). I 2013 ble hans samlede lyriske produksjon gitt ut i ny utgave under tittelen Die nennen das Schrei.
Film
I tidsrommet 1980-1987 arbeidet Thomas Brasch hovedsakelig som dreiebokforfatter og regissør. Hans hovedtema var tysk historie, særlig nasjonalsosialismen og dens ringvirkninger i hans egen samtid. Blant hans mest kjente filmer er Engel aus Eisen (1980-1981), Domino (1981-1982), Mercedes (1985) og Der Passagier – Welcome to Germany (1987-1988).
Betydning
I DDR ble Thomas Brasch kneblet av sensuren. I Vest-Tyskland ble han raskt en kultforfatter, noe som fortsatt preger resepsjonen av forfatterskapet. Dokumentarfilmen Brasch – Das Wünschen und Fürchten (2010-2011), regissert av Christoph Rüter, viser hvilken fascinasjon som gikk ut fra Brasch. Også familien Brasch – en jødisk familie som kommer tilbake til Tyskland etter andre verdenskrig, farens politiske karriere i DDR og konfliktene mellom far og de tre sønnene – vekker fortsatt stor interesse, noe som filmen Familie Brasch – Eine deutsche Geschichte (2019, regi: Annekatrin Hendel) viser. Klaus Pohls roman Die Kinder der preußischen Wüste (2011) er inspirert av Thomas Brasch‘ liv og forfatterskap. Thomas Brasch’ søster, Marion Brasch, skrev i 2012 den selvbiografiske familieromanen Ab jetzt ist Ruhe. Roman meiner fabelhaften Familie.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.