Wolf Biermann

Wolf Biermann ble født i en arbeiderfamilie i Hamburg. Faren, som var jøde og kommunist, ble deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz i 1943 hvor han ble drept. I 1950 deltok Biermann på et politisk ungdomsarrangement for unge sosialister både fra Vest-Tyskland og Øst-Tyskland i Øst-Berlin; i 1953 bestemte han seg for å flytte til DDR. Fra 1955 til 1957 og 1959 til 1963 studerte Biermann først økonomi, senere filosofi og matematikk på Humboldt-universitetet i Øst-Berlin. Fra 1957 til 1959 arbeidet han som regiassistent på Berliner Ensemble, teatret som Bertolt Brecht hadde bygd opp. I 1960 skrev han sine første dikt og debuterte som visesanger.

I 1964 var Biermann på en konsertturné i Vest-Tyskland. I 1965 kom diktsamlingen Die Drahtharfe og plata Wolf Biermann (Ost) zu Gast bei Wolfgang Neuss (West) ut, også i Vest-Tyskland, noe som medførte forbud mot både å opptre og publisere i DDR; dermed hadde Biermann i praksis yrkesforbud i eget land.

Etter mer enn ti år med yrkesforbud og under overvåkning av overvåkningspolitiet Stasi fikk Biermann i november 1976 utreisetillatelse i forbindelse med en turné i Vest-Tyskland. Da han gikk av scenen etter den første konserten i Köln, fikk han beskjed om at han hadde blitt fratatt sitt østtyske statsborgerskap og ikke kunne returnere. Utvisningen av Biermann i 1976 ble en av de viktigste milepælene i DDR sin kulturhistorie, og medførte protester fra en rekke forfattere og kulturpersonligheter, blant annet Jurek Becker, Volker Braun, Stefan Heym, Sarah Kirsch, Heiner Müller og Christa Wolf. Mange av de som protesterte, forlot kort tid senere DDR.

I Vest-Tyskland fortsatte Biermann sitt politiske engasjement, både gjennom kritikk av DDR og gjennom deltakelse i den vesttyske fredsbevegelsen og antiatomkraftbevegelsen. I desember 1989, en måned etter at Berlinmuren falt, holdt Biermann sin første konsert på mange tiår i DDR. Etter den tyske gjenforeningen forlangte Biermann et omfattende oppgjør med DDR, blant annet med overvåkningspolitiet (Stasi).

Biermann debuterte i 1964 med Die Drahtharfe, en samling dikt, ballader og sanger (norsk oversettelse Songar til piggtrådharpe: dikt, balladar og viser, 1971). Samlingen viser hvilke forfattere og kunstnere Biermann lot seg inspirere av, nemlig Bertolt Brecht, Heinrich Heine og François Villon. Blant de mest kjente diktene i denne samlingen er «Warte nicht auf beßre Zeiten». I 1965 kom Deutschland. Ein Wintermärchen, med tydelig henvisning til Heinrich Heine. I 1968 fulgte Mit Marx und Engelszungen, også denne en samling ballader og dikt med utgangspunkt i Biermanns personlige situasjon som kneblet kunstner, og i 1972 Meine Genossen, allerede titlene var en provokasjon for myndighetene i DDR. I 1970 ga han ut Der Dra-Dra. Die Große Drachentöterschau in acht Akten mit Musik (norsk oversettelse Dra-dra: det store drakedrepar-spelet i åtte akter med songar, 1971), et notehefte med dialoger og dikt.

Preußischer Ikarus (1978) er en samling sanger, ballader, dikt og kortprosa. Også her viser forfatteren til sin kneblede arbeidssituasjon i DDR, blant annet gjennom den berømte verselinjen «…ach! kommen bin ich/vom Regen in die Jauche» (Jeg kom fra regnet til kloakken), men samlingen inneholder også en rekke kjærlighetsdikt. På 1980-tallet kom blant annet Verdrehte Welt – das seh’ ich gerne. Lieder, Balladen, Gedichte, Prosa(1982), Klartexte im Getümmel. 13 Jahre im Westen(1990), et lyrisk resymé av hans erfaringer i Vest-Tyskland.

Fra 1990-tallet kom flere utgivelser som inkluderte tidligere dikt blant annet Alle Lieder(1991), Alle Gedichte (1995) og Die Gedichte und Lieder 1960 bis 2001 (2003), men også nye diktsamlinger, for eksempel Der Sturz des Dädalus (1992), Paradies uff Erden. Ein Berliner Bilderbogen(1999), Heimat. Neue Gedichte (2006) og Im Bernstein der Balladen. Lieder und Gedichte (2016).

Biermann har også lagd en rekke gjendiktninger til tysk, blant annet fra jiddisk, Großen Gesang vom ausgerotteten jüdischen Volk (1994) av den jødiske forfatteren Jitzchak Katzenelson (1886-1944), som ble drept i Auschwitz, og av William Shakespeare (Das ist die feinste Liebeskunst, 2005). I 2016 ga Biermann ut sin selvbiografi: Warte nicht auf bessere Zeiten, tittelen er et sitat fra et av hans tidligste dikt.