Stockholm

Gatesystemet på Stadsholmen («Gamla stan») skriver seg fra middelalderen. Gatene ligger i kurver langs det skrånende terrenget, med smale smug mot sjøen. Bolig- og lagerbygninger fra 1600- til 1700-tallet av bindingsverk eller bare murstein veksler med staselige borger- og adelspaléer. Det har i senere år vært arbeidet iherdig for å bevare bydelens miljø; i dag har Gamla Stan en blanding av forretnings- og boligstrøk hvor biltrafikken er stengt ute.

Gamla Stan og de andre «stockholmene» har en rekke monumentale bygninger, som for eksempel Storkyrkan (Stockholms domkirke), Riddarholmskyrkan og Tyska kyrkan (Sankta Gertruds kyrka), alle reist i middelalderen. Sør for Storkyrkan ligger Börsen, et rokokkopalass fra 1773 som også rommer Svenska Akademien, med fasade mot byens gamle torg, Stortorget, som i 1520 var åstedet for Stockholms blodbad. Stockholms slott, oppført i 1690–1754 etter tegninger av Nicodemus Tessin d.e. og d.y., ligger på Stadsholmens nordøstside, delvis på murene av middelalderborgen «Tre Kronor», som brant i 1697. Vis-à-vis slottet, på Helgeandsholmen i Norrström, ligger Riksdagsbygningen (1894–1906). Resultatene av arkeologiske utgravninger på Helgeandsholmen i 1970- og 1980-årene, som har kastet nytt lys over byens eldste historie, vises i Medeltidsmuseet, som er nedgravd i bakken foran Riksdagshusets.

Lengst vest på Stadsholmen ligger byens tidligere administrative tyngdepunkt, med det tidligere Kanslihuset (regjeringskontorer, nå kontorer for Riksdagens medlemmer), Bondeska palatset (som gjorde tjeneste som rådhus i 1730–1915) og Riddarhuset, den svenske adels representasjonsbygning, oppført i 1641–1674. På sørsiden av Stadsholmen er det sørlige Mälar-utløpet stengt av Slussen, en «trafikkmaskin» med vei- og jernbanebroer i flere plan, foruten en liten sluse som kan slippe små sightseeing-båter og lystfartøyer ut og inn av Mälaren.

Riddarholmen vest for Stadsholmen har noen av Stockholms eldste bevarte bygninger, blant annet Riddarholmskyrkan og flere runde tårn som er rester etter byens befestningssystem fra senmiddelalderen.

Stockholm hadde sterk vekst på slutten av 1800-tallet. Bebyggelsen hadde allerede i senmiddelalderen begynt å bre seg til «malmarna», altså områdene nord og sør for holmene. Disse bydelene fikk sine første reguleringsplaner på 1600-tallet, men utviklingen skjøt for alvor fart etter 1866. Områdene ble regulert med lange rette gater med leiegårder i pusset teglstein; finest på Norrmalm og Östermalm, enklere for arbeiderklassen på Södermalm. Etter andre verdenskrig er store deler sanert; en omfattende – og omdiskutert – byfornyelse har gitt mange nye kontor- og forretningsbygg, veitunneler og nye plasser, særlig i området mellom Tegelbacken og Sergels Torg/Hötorget, som er Stockholms moderne city.

Sørøst for Norrmalm ligger tre «holmer», Blasieholmen (landfast), Skeppsholmen og Kastellholmen (broforbindelse). På Blasieholmen ligger blant annet Nationalmuseum og Grand Hotel. Skeppsholmen og Kastellholmen var i 1634–1958 sete for Stockholms orlogsstasjon; flere av bygningene er nå overtatt av museer (Moderna Museet, som fikk ny bygning 1997, Östasiatiska museet). På Kastellholmen lå orlogsverftet; her ble regalskipet Vasa bygd i 1628, og sank på jomfruturen rett utenfor holmen.

Vasastaden, nord og vest for Norrmalm, ble utbygd etter byplanen av 1866, og er i hovedsak et boligstrøk med en del offentlige institusjoner (blant annet Sabbatsbergs sjukhus) og kontorbygg.

Kungsholmen er den største av Stockholms øyer, skilt fra Vasastaden og Norrmalm ved den smale Barnhusviken.

Djurgården, sørøst for Östermalm, var opprinnelig kongelig jaktrevir og dyrepark, men er nå særlig kjent for en rekke museer: Nordiska Museet (kulturhistorie) med friluftsmuseet Skansen, Vasavarvet med krigsskipet Vasa fra 1628, Liljevalchs konsthall, «malerprinsen» Eugens villa Waldemarsudde med mer, dessuten fornøyelsesparken Gröna Lund.

Omkring 1900 vokste store villabyer frem utenfor byen (Lidingö og Djursholm i nordøst, Nacka og Saltsjöbaden i sørøst), med forstadsbaneforbindelse til sentrum.

Omkring 1930 kom funksjonalismen inn i nordisk byplanlegging, påskyndet av «Stockholmsutställningen» i 1930, med nye prinsipper for boligbygging: bort fra kvartalsystemet, over til lamellblokker med bedre sol- og lysforhold.

Nye «sovebyer» ble bygd rundt Stockholm like etter andre verdenskrig. Vällingby var den første, med butikksenter over en tunnelbanestasjon. Satellittbyer som dette krever et utbygd kommunikasjonsnett. Siden 1950-årene er det bygd ut et omfattende veinett, med anlegg av motorveier gjennom sentrale bydeler og trafikkmaskiner i ytterkantene av byen.