Sonja (dronning)

Dronning Sonja er datter av kjøpmann Karl August Haraldsen (1889–1959) og Dagny Haraldsen (født Ulrichsen, 1898–1994), og vokste opp på Vinderen i Oslo.

Hun tok realskoleeksamen i 1954 og gjennomgikk deretter ett års opplæring i kjole- og draktsøm ved Oslo Yrkesskole og toårig syskole i Lausanne i Sveits. I 1957 tok hun eksamen ved Treiders handelsskole i Oslo.

Etter språkstudier i Cambridge i Storbritannia arbeidet hun en tid i farens forretning, for så å ta examen artium i 1961 som privatist fra Bjørknes gymnas. I 1964 tok hun engelsk mellomfag ved Universitetet i Oslo, i 1967 fransk mellomfag, og etter gjennomført mellomfag i kunsthistorie ble hun cand.mag. i 1971.

Sommeren 1959 møtte Sonja kronprins Harald, og vennskapet utviklet seg raskt til kjærlighet. Rykter begynte å svirre, og snart ble det en hovedsak for det unge paret å unngå oppsikt. Men rykteflommen kom allikevel, ble tidvis dempet av dementier fra Slottet, og vokste på ny. Store diskusjoner om monarkiet og tronfølgen ble utløst. Hele ni år gikk før den kongelige forlovelsen ble klarert med regjeringen og offentliggjort 19. mars 1968.

Ventetiden ble en stor prøvelse for de to. Det var den også for kong Olav. Men grunnen var innlysende: da de første ryktene om forholdet ble slått opp, kom det sterke signaler fra alle politiske hold om at det ville bety slutten for monarkiet i Norge dersom også kronprinsen giftet seg «borgerlig», slik hans to søstre allerede hadde gjort. For kongen ble det dermed et pinefullt valg mellom å ødelegge sønnens lykke eller utløse forfatningskrise. Han håpet nok at forholdet skulle gå over, men kjærligheten mellom de to holdt stand. I 1967 sa kronprinsen fra til kongen at dersom et ekteskap med Sonja ikke kunne godtas, måtte han velge å leve ugift. Da gikk kong Olav til aksjon. Etter en kort fase med drøftelser i regjeringen Borten og kontakt med opposisjonens leder Trygve Bratteli ble det gitt grønt lys for forlovelsen, og kongen kunne omsider gi sitt samtykke, slik det foreskrives i Grunnloven.

Det viste seg snart at i mellomtiden var opinionen blitt modnet. Det store flertall aksepterte beslutningen med tilfredshet, og kravene om grunnlovsrevisjon fikk ingen gjenklang. Sonjas vakre og verdige fremtreden både før og under bryllupet i Oslo domkirke vant hjertene, og den innsats hun siden gjorde som kronprinsesse, gav ny styrke til monarkiet. Frykten for «borgerliggjøring» av monarkiet ble også dempet ved at hennes egen familie opptrådte forbilledlig taktfullt og diskret i den nye situasjon.

Det var ikke enkelt for en moderne innstilt ung kvinne å tilpasse seg et maskulint hoffmiljø, organisert etter militære mønstre. Det gikk mange år før kronprinsesse Sonja fikk oppfylt sitt ønske om eget kontor på Slottet og egen sekretær. Men etter hvert ble det merkbart at for første gang på flere tiår var det kommet til et feminint innslag som myket opp og moderniserte mønstrene. Endringene kom ikke av seg selv, og som perfeksjonist, litt for detaljfiksert (etter eget utsagn!), har hun måttet tåle en god del kritikk gjennom årene. Denne har imidlertid som regel stilnet når resultatet har vist seg å være vellykket.

Kronprinsparet fikk et særlig ansvar for å fremme norske næringslivs- og kulturinteresser under offisielle reiser i utlandet. De hadde dessuten som ambisjon å besøke alle deler av Norge i nøye planlagte rundreiser. Kronprinsessen deltok ivrig i planleggingen og sparte seg ingen anstrengelser for å være grundig forberedt. Med et overskudd av vennlighet og godt humør gjennomførte hun sine mangesidige representasjonsoppgaver med glans.

I 1971 og 1973 kom barna til og gav nytt innhold i familielivet på Skaugum. Kronprinsparet var samstemt om at de skulle få en mest mulig normal oppvekst og skolegang og ønsket å skjerme dem mot mediene.

Ved kong Olavs død 17. januar 1991 ble Sonja dronning, og det nye kongeparet ble signet i Nidarosdomen 23. juni samme år. Det ble en skjellsettende opplevelse for begge («som om vi nærmest gikk ved siden av oss selv») – utdypet gjennom den lange signingsferden langs kysten sørover, og i reisen til Norges fire nordligste fylker året etter, som ble triumfferder for vårt nye kongepar.

Etter tronskiftet merket man snart en endret stil i det norske monarki: enda mer folkenær og inkluderende, men nøye gjennomtenkt. Dronning Sonja var en pådriver i omleggingen av mange arbeidsrutiner på Slottet, med stabsmøter, systematisk planlegging og bruk av moderne hjelpemidler.

Fra 1993 satset hun sin kyndighet og arbeidskraft i den kompliserte renoveringen av Slottet. Hennes profesjonelle innsikt ble også her et aktivum som bidrog vesentlig til en velkontrollert prosess og et imponerende resultat.

Dronning Sonjas engasjement i sosialt arbeid kom til uttrykk i innsamlingsaksjonene for flyktninger i 1974 og 1979, og hun var visepresident i Norges Røde Kors i 1987–1990. Ingen verv eller oppdrag hun påtar seg, blir tom sinekyre: Hun arbeider intenst og planmessig, men hjertet er alltid med, og tårene ikke langt unna når hun står ansikt til ansikt med nød og elendighet.

Dronningen har også vist stor interesse for norsk natur, noe som blant annet kom til uttrykk gjennom kongeparets reiseopplegg for de kongelige gjester i forbindelse med feiringen av sølvbryllupet i 1993, kongeparets 60-årsdager i 1997, og i 2005 ved arrangementene i forbindelse med 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. Hun har i mange år gjennomført årlige fotturer i ulike deler av landet, ofte sammen med dronning Margrethe av Danmark.

I 1985 ble hun norgesmester i seiling (H-båt).

Dronning Sonjas lidenskap for kunst meldte seg tidlig og ble modnet gjennom studier. Med årene har hun bygd opp en bred kunstsamling med sikker smak og åpenhet for nye uttrykksformer, og hun har latt publikum få møte den gjennom en større utstilling (på Henie Onstad Kunstsenter i 2001), bøker og fjernsynsprogrammer.

I henne har norsk kunstliv fått en entusiastisk og innsiktsfull ambassadør, som gang på gang har stilt opp ved kulturpresentasjoner i andre land. Bak kulissene har hun vært aktiv pådriver for mange initiativer til beste for norske kunstnere.

I 1988 ble Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse opprettet i hennes navn, og hun er konkurransens høye beskytter. Frem til 1995 var dette en konkurranse for pianister, siden 1995 har det vært en sangkonkurransen.

H.M. Dronningens kunstnerstipend er en stiftelse som ble opprettet i 2011 og som har til formål å skape interesse for og stimulere til utvikling av grafisk kunst.

Dronning Sonjas skolepris ble opprettet i 2006 og deles ut hvert år til en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering.

• Impulser. Portrett av en samler (sammen med H.-J. Brun), 2000
• Klangbunn. En personlig beretning i ord og bilder (illustrert av Ørnulf Opdahl), 2002

• Det norske kongehuset

• Det norske kongehus: Hennes Majestet Dronningen

• Bratteli, Randi og Lange-Nielsen, Sissel. (1983). Sonja – Norges kronprinsesse. Oslo: Aschehoug
• Grosvold, Anne og Diesen, Anne. (2002). Norges førstedamer. Oslo: NRK/Gyldendal
• Hagen, Alf van der (2021). Sonja – samtaler med Dronningen. Oslo: Press
• Kolloen, Ingar Sletten (2012). Dronningen. Oslo: Gyldendal
• Langslet, Lars Roar. (1992). Kong Olav V av Norge. Monarkiet i en brytningstid
• Ringnes, Haagen (1997). Samtaler med Dronningen. Oslo: Cappelen