Nord Stream (gassrørledning)

Både Nord Stream 1 og Nord Stream 2 består av to rørledninger. Rørledningene er stålrør med en diameter på 120 centimeter. Hvert rør er dimensjonert for å kunne transportere 27,5 milliarder kubikkmeter gass per år.

Det var Russland som tok initiativet til rørledningen. Samtaler hadde pågått siden 1993, en mulighetsstudie ble gjennomført i 1997 og i 2005 undertegnet Russlands president Vladimir Putin og Tysklands forbundskansler Gerhard Schröder en intensjonsavtale.

I begynnelsen støttet EU ideen, og i 2000 fikk den status av prioritert prosjekt i Det transeuropeiske nettet (TEN), som tar sikte på å kople sammen EU-landenes infrastruktur. Denne statusen ble fornyet i 2006. For mellom- og nordeuropeiske land er Russland viktigste enkeltleverandør av naturgass, og en effektiv forsyningslinje ble ansett som viktig. Hittil hadde rørledningene gått over Ukraina, Belarus og Polen. Før Nord Stream ble tatt i bruk, ble ikke mindre enn 80 prosent transportert over ukrainsk territorium. Gassleveransene sto i permanent fare for å bli offer for politiske uoverensstemmelser mellom transittlandene og Russland.

Russland har de største forekomster av naturgass i verden (21 prosent), og er den største eksportøren. Halvparten av den russiske statens inntekter skriver seg fra skatt på olje- og naturgassnæringen. Ikke mindre enn 60 prosent av Russlands gasseksport går til EU-landene (og 80 prosent av olje-eksporten). EU-landene får 37 prosent (2017) av naturgassen sin fra Russland (og 36,9 prosent fra Norge).

Etter at Tyskland i 2011 vedtok å fase ut atomkraftverkene, har russisk naturgass fått større betydning. Tyskland fikk 51 prosent av naturgassen sin fra Russland i 2019 mot 40 prosent i 2011. Importen av naturgass fra Russland til Tyskland var i 2019 på i alt 55,6 milliarder kubikkmeter. Fra Norge kjøpte Tyskland 27 prosent av naturgassen sin og fra Nederland 21 prosent.

Nord Stream er kritisert av miljøbevegelsen for å gjøre Tyskland og det øvrige Europa mer avhengig av fossilt brensel. Tilhengerne av rørledningen hevder på sin side at gass er en relativt ren energikilde og derfor velegnet i overgangen til fornybarsamfunnet. De viser også til at US-amerikansk skifergass utvunnet gjennom fraktureringsteknikk (fracking) er mer miljøskadelig. Den er også dyrere.

Det å unngå at naturgassforsyningene til Vest-Europa ble rammet av enkeltlands mangel på politisk stabilitet og konflikter mellom stater som lå i geopolitisk konflikt, var ett av argumentene for Nord Stream. Ved å føre naturgassen direkte mellom Russland og Tyskland og ikke gjennom Ukraina, Belarus og Polen unngikk man disse problemene. Ukraina-krisen og konflikten rundt Krim-halvøya siden 2014 gjorde ikke gjort disse bekymringene mindre, men det samme problemkomplekset ble også et argument mot de samme rørledningene.

Fra transittlandene, som er avhengig av naturgass fra Russland, ble det framholdt Nord Stream vil gjøre det mulig for Russland å «skru av kranene» uten at det vil berøre gasseksporten til landene vest i Europa. Bak lå også misnøye med å miste lukrative inntekter fra transitten, samt mulighet for politisk «motpress» mot Russland. I og med at de tre baltiske landene og Polen kom med i EU i 2004, er dette argumentet sterkere representert i europeisk energipolitikk. Nord Stream er et bilateralt russisk-tysk foretak.

USA har stilt seg på Nord Stream 2-motstandernes side. USA ønsker å svekke EU-landenes avhengighet av russisk naturgass, og de ønsker å kunne eksportere mer av sin flytende naturgass. I 2018 innførte den amerikanske presidenten Donald Trump sanksjoner mot russiske selskaper som er involvert i prosjektet. Tyske selskaper ble ikke omfattet av sanksjonene. Firmaer som var involvert i Nord Stream 2, blant dem norske DNV GL, trakk seg ut for å unngå sanksjoner. EU og Tyskland reagerte kraftig på sanksjonene og har framholdt at europeisk energipolitikk utformes i Europa, ikke i USA. Det er likevel uenighet blant medlemslandene i EU. Landene som mister inntekter og betydning ved at de svekkes som transittland var i mot.

I 2021 opphevet den amerikanske presidenten Joe Biden sanksjonene mot russiske Gazprom for å bedre USAs forhold til Tyskland, som hadde blitt anstrengt under Trump. USA gjeninnførte sanksjonene som følge av at Russland anerkjente de to «folkerepublikkene» i Donbas (Lugansk og Donetsk) og deretter invaderte Ukraina i februar 2022. Samme dag erklærte den tyske forbundskansleren Olaf Scholz at Nord Stream 2 ble lagt på is. Rørledningen var på det tidspunktet ferdigstilt, men trengte bare en siste formell godkjenning.

• Økonomi og næringsliv i Russland
• Økonomi og næringsliv i Tyskland
• naturgass