Nord-Makedonia

Nord-Makedonia består av dalen omkring elven Vardar i retning nordvest-sørøst og dens bielver, og fjellkjedene omkring. De høyeste fjellpartiene er Šarfjellene i nordvest; her er landets høyeste fjell Golem Korab (på albansk Maja e Korabit), 2754 meter over havet, på grensen mot Albania. Osogovofjellet utgjør grense mot Bulgaria i nordøst. Grensene mot Albania og Hellas går delvis over de store innsjøene Ohridsjøen, Prespasjøen og Dojransjøen. Området er seismisk aktivt, særlig i nord; Skopje ble i 1963 rammet av et kraftig jordskjelv.

Det er varmt og tørt sommer og høst, mens vintrene er moderat kalde med mye snø. Nord-Makedonia ligger i en overgangssone mellom middelhavsklima og kontinentalt klima.

Nord-Makedonias begrensede skogdekke omfatter lavereliggende skog med blant annet agnbøk, lønn, eik, mannaask og hestekastanje. Barskog og bøkeskog finnes i høyereliggende områder. I barskogen er det mange furuarter, blant annet makedonsk furu. Over tregrensen er det som regel hardt beitede subalpine enger og myrer. Det finnes om lag 3200 arter av blomsterplanter.

Det er påvist 86 arter av pattedyr, blant annet brunbjørn, ulv, gaupe og gemse i fjerne områder, mens rødrev, rådyr, hjort, villsvin, grevling og oter er mer tallrike. Sarplaninac er en hunderase fra Šarfjellene. Om lag 210 fuglearter hekker blant annet med store bestander av våtmarksfugler i og ved innsjøene. I fjellene finnes blant annet gåsegribb, åtselgribb og kongeørn. Det er 35 arter av reptiler, 17 amfibiearter og 17 arter av ferskvannsfisker.

• Les mer om Nord-Makedonias geografi og Klima i Nord-Makedonia.

Makedonere er den største folkegruppen med 58,4 prosent, albanere utgjør 24,3 prosent, tyrkere 3,9 prosent, rom 2,5 prosent og serbere 2,1 prosent (2021).

Forventet levealder ved fødsel er 79,6 år for kvinner og 75,3 år for menn (2024).

46,1 prosent av Nord-Makedonias innbyggere tilhører den makedonsk-ortodokse kirke, mens 13,8 prosent tilhører andre kristne kirker. 32,2 prosent, hovedsakelig den albanske befolkningen, bekjenner seg til islam (2021).

Makedonsk er offisielt språk. Det er morsmål til 61,4 prosent av befolkningen og skrives med kyrilliske bokstaver. Albansk, som er morsmål for 24,3 av befolkningen, er også offisielt språk. De to største minoritetsspråkene er tyrkisk (3,3 prosent) og romani (1,7 prosent) (2021).

• Les mer om Nord-Makedonias befolkning.

Nord-Makedonia er et enhetsstatlig parlamentarisk demokrati. Landets statsoverhode er en president som velges for fem år i direkte valg og kan gjenvelges én gang. Presidenten er øverstkommanderende for Nord-Makedonias væpnede styrker og leder landets sikkerhetsråd, men har ellers mest symbolske oppgaver. Nasjonalforsamlingen (‘Sobranie’) har ett kammer med 120 medlemmer valgt for fire år av gangen.

Nord-Makedonia er inndelt i åtte administrative regioner med 84 kommuner; ti av disse utgjøres av hovedstaden Skopje, som har lokalt selvstyre.

Forsvaret består av hær, luftvåpen og halvmilitære politistyrker. Det er verneplikt med seks måneders førstegangstjeneste.

Nord-Makedonia ble medlem av FN i 1993. Landet er også medlem av blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) fra 1995, Europarådet fra 1995 og NATO fra 2020.

• Les mer om Nord-Makedonias politiske system og Nord-Makedonias forsvar.

I oldtiden var mesteparten av dagens Nord-Makedonia bosatt av paioniere, et thrakisk folkeslag. I 356 fvt. ble landet absorbert av kongeriket Makedonia. Romerne opprettet provinsen Makedonia i 146 fvt.

I 580-årene evt. herjet slavere bysantinske territorier i Makedonia. Området ble bysantinsk i 1018. På 1200-tallet tok det bulgarske keiserrike kontroll over det, men det kom under bysantinsk herredømme igjen tidlig på 1300-tallet og var en del av Det osmanske riket i 500 år.

Mot slutten av 1800-tallet oppsto bevegelser for å opprette en egen stat i regionen Makedonia. Landområdet ble delt mellom Albania, Bulgaria, Hellas og Serbia etter Balkankrigen i 1912–1913. Den serbisk-kontrollerte delen gikk inn i Jugoslavia i 1918.

Under andre verdenskrig ble Makedonia delt mellom Bulgaria og det italiensk-okkuperte Albania. Grensene ble i hovedtrekk fastsatt etter krigen og Jugoslavia etablerte delstaten Folkerepublikken Makedonia. I 1963 skiftet denne navn til Den sosialistiske republikken Makedonia; ordet ‘sosialistisk’ ble sløyfet da Makedonia i 1991 gikk ut av Jugoslavia uten at det brøt ut krig. 8. september 1991 ble det ved en folkeavstemning flertall for selvstendighet. Landets grunnlov ble vedtatt 8. november 1991. I 2005 fikk landet status som kandidat for medlemskap i EU.

• Les mer om Makedonias eldre historie, Nord-Makedonias historie og Nord-Makedonias samtidshistorie.

I Europa er det bare Bosnia-Hercegovina, Albania og Kosovo som har et lavere bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger enn Nord-Makedonia (2023). Arbeidsledigheten er på 13,1 prosent (2023) og 21,8 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2019).

Jordbruket bidrar med 6,6 prosent av landets BNP. Det er i stor grad avhengig av irrigasjon. Det dyrkes blant annet hvete, bomull, sukkerbete, mais, frukt, tobakk, grønnsaker og vindruer. Husdyrholdet (sau, storfe) er stort.

Mineralforekomstene er rike. Det finnes blant annet kull, bly, kobber, sink, jernmalm, sølv og gull. 83,5 prosent av elektrisitetsbehovet dekkes av kull og vannkraft. I 2019 ble 25 prosent av elektrisitetsforbruket dekket med import.

Industrien bidrar med 23,3prosent av BNP. Viktigst er jern- og stålproduksjon samt tekstil- og næringsmiddelproduksjon.

I 2022 var det 537 000 utenlandske turister i Nord-Makedonia.

De fire viktigste handelspartnere er Tyskland, Hellas, Serbia og Storbritannia (2022).

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Nord-Makedonia og Mynt, mål og vekt i Nord-Makedonia.

Det er gratis åtteårig grunnskole for barn i alderen 7–15 år. 98,4 prosent av landets innbyggere over 15 år kan lese og skrive. Det er flere typer av fireårige videregående skoler. Det finnes fem statlige universiteter og flere private universitetsinstitusjoner. St. Kyrill og St. Method-universitetet i Skopje er landets eldste og største universitet. Det ble etablert i 1949 og har om lag 60 000 studenter.

I Nord-Makedonia utkommer fire dagsaviser, som blir utgitt i Skopje på makedonsk. Fire aviser utgis på albansk. Det er også flere regionale aviser og en rekke nettbaserte nyhetsmagasiner.

Det statlige kringkastingsselskapet Makedonska Radio Televizija (MRT) har flere radio- og fjernsynskanaler. I tillegg finnes en rekke mindre radio- og fjernsynskanaler og tre store privateide TV-stasjoner.

Det makedonske skriftspråk ble opprettet i 1944. Prosalitteratur ble utbredt senere enn poesi. Den mest originale moderne forfatter er Živko Čingo (1935–1987) med novellesamlinger om livet i en landsby, prosa og teaterstykker.

Den betydeligste filmskaperen er Milčo Mančevski (1959–). Han ble i 1994 tildelt Gulløven for ‘Før regnet’.

I Nord-Makedonia finnes mange interessante kirker og klostre i bysantinsk stil. Freskene i St. Djordji-kirken i Kurbinovo fra 1100-tallet og ‘Den mangefargede moské’ i Tetovo fra 1495 er eksempler. Treskjærerkunsten hadde en storhetstid på 1700- og 1800-tallet.

Sentrale moderne malere er blant andre Vangel Naumovski (1924–2006) og Nikola Martinovski (1903–1973). Dimo Todorovski (1910–1983) regnes som grunnleggeren av moderne makedonsk skulptur.

Nord-Makedonia har en rik musikalsk arv representert blant annet ved instrumentalformen ‘skaros’ med fri rytme og dans med komplekse rytmer og metriske mønstre. Det makedonske filharmoniske orkester ble grunnlagt i 1944 og Den makedonske opera åpnet i 1947. En internasjonalt kjent rockegruppe er ‘Leb i Sol’.

I Skopje og Kočani arrangeres årlige teaterfestivaler. I Prilep arrangeres den internasjonale musikkfestivalen «Asterisks» for barn hvert år i oktober.

Fotball er den mest utbredte sporten foran håndball og basketball.

• Les mer om Skole og utdanning i Nord-Makedonia, Medier i Nord-Makedonia, Nord-Makedonias litteratur, Kunst i Nord-Makedonia, Musikk i Nord-Makedonia og Teater i Nord-Makedonia.

• land i Europa
• Nord-Makedonias historie

• Om Nord-Makedonia på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Nord-Makedonia
• BBCs landside om Nord-Makedonia
• CIA World Fact Book om Nord-Makedonia
• Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken
• Norad