hunderase

Hunderase er en gruppe hunder som har likt utseende eller like egenskaper. En rase oppstår når man isolerer en gruppe individer fra de andre medlemmene av samme art og avler på disse.

Begrepet hunderase oppstod for omkring 200 år siden. Hunder som hadde et ensartet utseende, ble i løpet av 1800-tallet samlet i nasjonale registre og fikk egne rasenavn.

Etablering av kennelklubber, stambokføring, utstillinger og prøver la grunnlag for raseavl. De fleste av «hunderasene» var lokale og ensartede hundetyper, og ved bevisst avl ble typen festnet. Mange lokale raser ble på denne måten reddet fra å forsvinne, for eksempel boxer fra München, irsk setter fra Irland og golden retriever fra England, raser som nå er blitt store raser på verdensbasis.

Inntil rasebegrepet oppstod, ble hundene, der hvor bevisst avl foregikk, valgt ut i det vesentlige etter bruksegenskaper og til dels utseende. Senere ble hovedvekten i avlsutvalget lagt på hundenes eksteriør, selv om bruksegenskapene for enkelte raser ennå er det viktigste. For en del jakthunder kreves jaktprøvepremiering før høyeste premiering på utstilling kan oppnås.

Det viktigste seleksjonsgrunnlaget for avlen hos de fleste rasehundene er hundeutstillinger. På utstillingene bedømmes hundenes anatomi, pels, farger, hodeform og så videre ut fra en skreven rasebeskrivelse (standard). Standarden beskriver hvorledes rasen skal se ut for på best mulig måte å kunne utføre den oppgaven rasen opprinnelig hadde, for eksempel som jakthund, vakthund eller gjeterhund. Til utstillingsbruk er rasene inndelt i ti grupper.