Martin Linge var en norsk skuespiller og offiser, mest kjent for sin innsats som motstandsmann under andre verdenskrig. Han ledet en norsk-britisk spesialavdeling, senere kjent som Kompani Linge, fra starten høsten 1940 til han falt i kamp med tyske styrker under Måløy-raidet i romjulen 1941.
Martin Linge
Faktaboks
Martin Jensen Linge
- Født
- 11. desember 1894, Norddal, Møre og Romsdal
- Død
- 27. desember 1941, Vågsøy, Sogn og Fjordane
- Virke
- Offiser og skuespiller
- Familie
-
Foreldre: Gårdbruker Jens Larsen Linge (1844–1922) og Gunhild Eliasdatter Muldal (også Tafjord, etter fosterfaren) (1860–1943).
Gift 16.9.1917 med mensendiecklærer Margit Vogt (21.8.1897–19.12.1975), datter av professor Johan Herman Lie Vogt (1858–1932) og Martha Johanna Abigael Kinck (1861–1908), ekteskapet oppløst 1939 (hun giftet seg på nytt i 1940 med Odd Havrevold, 1900–1991).
Far til Jan Herman Linge (1922–2007); morfar til Espen Haavardsholm (1945–); svoger til Fredrik Vogt (1892–1970), Jørgen Vogt (1900–1972) og Johan Vogt (1900–1991).
Bakgrunn og utdannelse
Linge vokste opp i Lingegrenda i Norddal på Sunnmøre, som det yngste av fruktbonden Jens Linges tolv barn. I 1915 tok han eksamen ved underoffisersskolen i Trondheim og to år senere examen artium ved katedralskolen der. Som en av de første i Norge tok han flygerutdannelse og fikk pilotsertifikat i 1918. Men han hadde bestemt seg for å gå til scenen, og i 1917–1918 var han elev ved Trondhjems Teater og året etter hos Ludovica Levy.
Skuespiller
Linge debuterte som skuespiller på Centralteatret i Kristiania i 1921 som Nils Stenssøn i Henrik Ibsens Fru Inger til Østråt. På Det Norske Teatret, der han var ansatt i årene 1922–1927, ble unge Bohn, den degenererte storbondesønnen i Martin Andersen Nexøs Dangardsfolket, hans viktigste rolle. I årene 1928–1931 var han knyttet til Den Nationale Scene i Bergen, der han i 1931 debuterte som instruktør med Arne Garborgs Læraren. Samme år gikk han over til å arbeide frilans, og på Nationaltheatret skapte han i de følgende årene to fine skikkelser hos Nordahl Grieg, matrosen Svelvik i Vår ære og vår makt og oberst Rossel i Nederlaget.
Linge hadde også roller i flere norske filmer, fra debuten som husmannsgutten Ola i Leif Sindings Den nye lensmannen (1926) via to av Olav Dalgards filmer (Samhold må til, Det drønner gjennom dalen) til småroller i Toralf Sandøs Bør Børson jr. (1938) og Tancred Ibsens Gjest Baardsen (1939). Linge satt i styret i Norges Skuespillerforbund i perioden 1927–1930.
Motstandsmann
Da andre verdenskrig kom til Norge i april 1940, deltok Martin Linge som vernepliktig løytnant i kampene ved Åndalsnes, der han utmerket seg ved rådsnarhet og pågangsmot. Han ble derfor gjort til liaisonoffiser mellom oberst Ernst David Thues avdeling og den britiske ekspedisjonsstyrken. Etter tre ukers strid ble Linge såret av en granatsplint i den venstre foten under arbeidet med å sikre den provisoriske flyplassen ved Setnesmoen. Han ble evakuert med et hospitalskip over Nordsjøen og kom i slutten av april til Storbritannia som den første krigsskadde norske offiseren.
Sammen med Olav Rytter og Nordahl Grieg var Linge blant dem i det norske flyktningmiljøet som tidlig hadde ideer om hvordan en kunne gjøre livet vanskelig for de tyske okkupantene. «Vårt land er som skapt for hemmelig motstand,» hevdet Linge på et møte i den norske sjømannskirken i Liverpool, der det ble samlet inn 2000 kroner til motstandsarbeidet. 22. juni 1940 var Linge blant deltakerne på et uformelt planleggingsmøte ved det nyopprettede norske Etterretningskontoret i London. Noen uker senere fikk han ansvaret for rekrutteringen til og oppbyggingen av et norsk nettverk i tilknytning til det nyopprettede britiske SOE, Special Operations Executive – med sikte på å drive sabotasje, obstruksjon, gerilja og undergraving bak fiendens linjer.
Kompani Linge
15. august 1940 ble Martin Linge overført til Utenriksdepartementets budsjett som «norsk liaisonoffiser til War Office». Han reiste straks til Aberdeen for å få tre unge norske Nordsjø-rømlinger ut av interneringen i det lokale fengselet, og deretter begynte han organiseringen av det som skulle bli kalt Norwegian Independent Company no. 1 (NORIC), med det senere tilnavnet «Kompani Linge». Linge var opptatt av hvor sårbar okkupasjonsmakten ville være dersom den ble angrepet etter nye metoder av spesialutdannede menn som kjente landet, dets språk og dets sed og skikk. Målet var både å skaffe opplysninger om forholdene i Norge og å styrke motstanden hjemme. Linge ble forfremmet til kaptein i november 1940.
Finn Nagell, Kristian Gleditsch og andre ved det norske Etterretningskontoret i London ble samarbeidspartnere for Linges spesialavdeling. «Kaptein Linge satte entusiastisk i gang med planene om hvordan krigen i Norge skulle fortsettes, og hvordan en skulle rekruttere menn til å drive den,» heter det i en britisk SOE-rapport om pionertiden 1940–1941. Det ble etablert et kontor i Pall Mall i London, som fungerte som utstyrsbase og hovedkvarter.
Blant de første norske ungguttene som ble opplært ved de britiske treningsskolene for sabotører og agenter, var Rubin Langmo, Odd Starheim, Konrad Lindeberg, Fridtjof Pedersen, Sverre Andersen, Nils Nordland, Petter Salen og Gunnar Fougner. To av dem som ble rekruttert av Linge, har senere skildret ham slik: «For meg var Martin Linge det første møtet med en offiser som strålte av energi, han var stappfull av humør og gnist», fortalte Ragnar Ulstein. «Han var en kar av den typen som stiller seg et mål, og setter alt inn på å gjennomføre det. En mann med seig og sta viljestyrke, en som ikke setter seg til på kontoret og lar andre gjøre jobben», mente Svein Blindheim. Legendariske motstandsfolk som Shetlandsgjengen og tungtvannssabotørene fikk sin opplæring i Kompani Linge, og kompaniet fikk et helt spesielt ry i norsk okkupasjonshistorie.
Lofot-raidene og Måløy-raidet
Mens Storbritannia kjempet med ryggen mot veggen fra sommeren 1940 og utover i 1941, var spredte nålestikkangrep mot den lange norskekysten noe av det som ble prioritert fra britisk side. Målet var ikke å sette seg fast, men å gå inn med en begrenset styrke og deretter trekke seg ut igjen. I mars 1941 ledet kaptein Linge en liten norsk styrke som sammen med britiske enheter gikk i land ved Stamsund og Svolvær i Lofoten (se Lofot-raidene). Operation Claymore, som angrepet ble kalt, var vellykket: Alle angrepsmålene ble nådd og ødelagt etter planen, og avdelingen kom tilbake til Storbritannia uten tap.
Våren 1941 ble det opprettet en samlingsleir i Fawley Court ved Henley-on-Thames i Sør-England. I løpet av sommeren og høsten 1941 skjøt rekrutteringen fart. Linges avdeling ble fra november 1941 forlagt på eiendommene Druimintoul Lodge, Glenmore Lodge og Forest Lodge nær Aviemore i det skotske høylandet, i et landskap som gav større muligheter for realistisk trening enn Sør-England. I desember 1941 ble det organisert et nytt raid, kalt Operation Archery, denne gang mot Måløy lengst nord i Sogn og Fjordane. Her falt Martin Linge i romjulen under angrep mot hotellet der tyskerne hadde sitt hovedkvarter.
Utmerkelser
For sin krigsinnsats ble Martin Linge post mortem tildelt Krigskorset med sverd og den britiske krigsdekorasjonen Distinguished Service Cross, og han ble medlem av Order of the British Empire. Norsk Skuespillerforbund utnevnte i 1948 Linge posthumt til æresmedlem.
Ettermæle
Etter hans død skrev Nordahl Grieg minnediktet «Skuespiller kaptein Martin Linge». Kronprins Olav avduket i juni 1946 en minnebauta på Linges hjemsted Linge i Norddal. Et monument over Linge, utført av Ståle Kyllingstad, ble avduket i Måløy i 1966. Dokumentarfilmen «Martin Linge – skuespiller og legende», som ble produsert av Forsvarets mediesenter og vist på NRK 8. mai 2004, er tilgjengelig i Forsvarets historiske filmarkiv. Da Olje- og energidepartementet i 2012 kunngjorde sin plan for utbygging og drift av oljefeltet «Hild», ble feltet omdøpt til Martin Linge.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Stud. 1917, 1947
- Jensen, Erling; Ratvik, Per; Ulstein, Ragnar (1948): Kompani Linge, to bind, (fotografisk opptrykk, 1995; folkeutgave i ett bind, 1962)
- Haavardsholm, Espen (1993): Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier. Gyldendal. Oslo
- Linge, Svein (2019): Mennesket og krigshelten Martin Linge. Biografi. Kolofon, Oslo.
- Moland, Arnfinn (2001): I hemmelig tjeneste: Kompani Linge sett med britiske øyne. Orion forlag. Oslo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.