Jan Herman Linge

Linge vokste opp i Oslo og dro til sjøs etter middelskolen. Han ville bli skipsingeniør og begynte som lærling ved Akers mekaniske Verksted i 1939. Han var sønn av en av Norges store krigshelter, og Jan Herman Linge kom selv med i motstandsarbeid under andre verdenskrig. Han tok examen artium i 1943, før han rømte til Sverige i egenkonstruert og selvbygd seilbåt. En kjent seiler som vurderte båten, anbefalte Linge å konsentrere seg om lystbåter istedenfor skip. Rådet ble fulgt. I Sverige studerte han en kort periode ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, men kom seg etter hvert over til Storbritannia, hvor han ble trent som fallskjermsoldat. Han ble sluppet over Norge, men ble siden fanget og sendt til Tyskland. Der klarte han å komme seg over til amerikansk-styrt side etter Tysklands kapitulasjon, men ble sendt til Storbritannia. For sin krigsinnsats fikk han Krigsmedaljen og Deltagermedaljen.

I 1945–1948 studerte Linge ved Portsmouth Municipal College. Deretter reiste han med stipend til USA og arbeidet ett år ved modelltankavdelingen ved Stevens Institute of Technology i New Jersey, hvor seilbåtkonstruksjon var en spesialitet. Både i Storbritannia og USA kom han i kontakt med ledende yachtbyggere og lærte mye av dem.

Da Linge kom hjem til Norge i 1949, begynte han som konstruktør ved Båtservice A/S, der han snart kom med i utviklingen av motortorpedobåten Nasty, samtidig som han konstruerte regattabåter av typen 5,5-meter. I 1956 etablerte han eget konstruksjonskontor, og i 1958–1966 arbeidet han blant annet med det som skulle bli regattabåten soling.

Nasty var en moderne konstruksjon – lettbygd og helplanende. Prototypen kom på vannet i 1957 og vakte straks oppsikt i inn- og utland. Det ble totalt bygd omtrent 50 fartøyer. De ble solgt til flere land, blant annet USA, som aldri tidligere hadde kjøpt militære fartøyer fra utlandet.

Soling var Linges største internasjonale suksess. Utviklingen startet i forbindelse med konstruksjon av en 5,5-meter til de olympiske sommerleker i Roma i 1960. Linge hadde gått nye veier i formgiving av båttypen, men hadde innvendinger mot klassereglene og mente at typen var for eksklusiv til å kunne bli utbredt. Ved å skille ror og kjøl og lage en lettere båt enn 5,5-meterne, kunne man få en rimeligere båt med bedre seileegenskaper, mente han. En slik båt skulle kunne være like krevende og morsom å seile som en 5,5-meter, samtidig som pris og transporteringsmuligheter ikke skulle hindre utbredelse.

Den nye typen var ikke tenkt som olympisk klasse eller introdusert for å utkonkurrere 5,5-meterne, men ble raskt gjenstand for stor oppmerksomhet. I 1968 ble den valgt til å avløse draken som olympisk klasse i 1972. Soling ble seilt i åtte OL frem til og med 2000. Det er bygd mer enn 3000 solinger.

I 1968 kom den lille regattabåten yngling, som Linge mottok Designprisen for 1971. Båten er godkjent av International Yacht Racing Union (IYRU) som internasjonal entypebåt, og i 2001 ble den valgt til olympisk klassebåt for kvinner fra og med 2004.

I 1960-årene konstruerte Linge motorbåter som fjordling og windy 22, og også senere konstruerte han en rekke vellykkede hurtiggående motorbåter for plastbåtprodusenter som Draco, Fjordplast og Windy. Fjordling viser hvordan Linge straks utnyttet de muligheter som finnes ved bygging i glassfiberarmert plast. Med ulike knekk og profiler i hele skroget fikk båten stor strukturell styrke uten at byggekostnader eller vekt ble økt. Linges patenterte vannballasttunnel gjorde det mulig å bygge en 18 fots båt med kraftig V-bunn uten at det gikk ut over stabiliteten. Fjordling er omtalt som «verdens mest kopierte båt». Windy 22 har paralleller til Nasty i linjeføringen og er en klassiker blant daycruisere i inn- og utland. Skroget ligger fortsatt til grunn for en av Windys mest populære båttyper. I 1971 kom også den 34 fots havkappseileren Gambling.

Linge var fra 1960-årene regnet som Norges fremste båtkonstruktør. Han har konstruert vidt forskjellige båttyper og tatt i bruk nye metoder, både når det gjelder teori, materialbruk og produksjon. Hans konstruksjoner har hatt uvurderlig betydning for norsk plastbåtindustri. Linge eide aldri selv noe båtbyggeri, men prioriterte å arbeide som selvstendig konstruktør. Med sine mange båttyper med navn på -ling var Linge også tidlig ute med moderne merkevarebygging.

Jan Herman Linge understreket selv at en båtkonstruktør måtte være en allsidig håndverker og en god sjømann, slik at han har full innsikt i prosessen frem til ferdig produkt – og bruken av det. Videre anså han det kunstneriske element som en nødvendighet for god design. Hans egen design kan karakteriseres som ren, nøktern og funksjonell. Linge hevdet i flere rettssaker båtkonstruksjonens status som åndsverk, men uten å ha fått medhold. Han fikk Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds ærespris i 1966 og Jacob-prisen i 1988, og i 2001 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Samme år fikk han Det internasjonale seilforbunds gullmedalje.

• båt
• seilbåt
• seilsport
• Norges forskningsråd

• Torstein Arisholm: Norsk biografisk leksikon 2
• «Vi intervjuer Jan Herman Linge» (usignert), i Seilas 1951, s. 220f.