Lyngen-kofta

Kofta er sydd etter tradisjonelt snitt. Dette snittet bærer preg av at drakten har vært sydd av skinn, og delene er tilpasset skinnets form. Koftas deler består av framstykke, skulderstykker og ryggstykket, som er delt opp i fire deler. I tillegg kommer ermene.

Kofta sys i klede, ullstoff eller et annet passende stoff. Fargene varierer etter smak og behag, men vanligst er blåfarger, grønnfarger, grått og sort. Kvinnene bruker også ofte rødt stoff til koftene. Dekoren består av klederemser med påsydde ullgarnstikninger. Fargene i dekoren tilpasses hovedfargen, men rødt og gult er vanlig.

Mannskofta har krage, (čeabet), som er rikt dekorert med ullgarn og applikasjoner med kråkesølv/glimmer (riebangolli), som skinner gjennom hull i dekorbitene. Dekoren plasseres midt bak og på sidene rett over skuldrene. Kragen og halsåpningen (ohca), er kantet med klede i dekorfargene. Det er vanlig å sy en lomme av bomullstøy på høyre side av halsåpningen. Rett under koftas halsåpning er det sydd en firkantet dekor med kråkesølvbroderi.

Pynten langs skuldersømmene (dilit) og nederst på ermene består av kledestrimler og ulltråder i dekorfargene, men det skal være en smal gul remse øverst. Mannfolkkofta er pyntet nederst med to rader rødt ullgarn luskkostat. Kofta lukkes med sølv- eller hornhekter i halsåpningen.

Kvinnekofta har ikke krage, (čeabet), men er kantet rundt halsåpningen med klede og har en firkantdekor rett under halsåpningen. Den er ellers dekorert som mannskofta.

Kofta har holbi nederst. Holbien er en kant som sys sammen av kledestrimler; denne sys fast i koftas nederkant som en dekorativ avslutning. Holbiens kledestrimler er i to til tre farger, hvor det skal være en smal gul strimmel øverst; strimlene dekoreres med ullgarnstikninger. Kvinnekofta er lengre enn mannskofta og rekker et stykke ned på leggen. Den lukkes i halsen med ei eller flere søljer.

Brystduken sys av samme stoff som kofta. Den skal være litt lengre enn halsåpningen og består av halslinning, forstykke og to bakstykker. Brystduken sys sammen på skuldrene, åpningen er bak. Halslinningen på brystduken dekoreres med kråkesølvbroderier.

For mennene er det valgfritt om de vil bruke brystduk eller skjerf i halsen. Skjerfet er gjerne av silke, i en valgfri farge.

Kvinnene kan bruke brystduk, eller et tørkle, som vanligvis er av silke, og legges over skuldrene innenfor halskanten på kofta. Kvinner kan også bruke frynsete silketørkler. Tørkleet skal dekke skuldrene og festes i halsen med sølje.

Beltet kan dekoreres med sølvknapper (boalloavvi), eller med kråkesølvbroderi (hervaavvi). Belter syes i garvet skinn (sisti) eller i ullklede kantet med skinn. Beltet kan dekoreres med kråkesølvdekor i klede eller i skinn, man kan også bruke sølvknapper på beltene. Når beltet har kråkesølvbroderi, sys det helst i klede og pyntes med ullgarnstikninger. Det fôres på baksiden og kantes med garvet reinskinn.

Kvinnene kan også bruke et langt, flatflettet eller vevd band, et midjeband (geahcanbáddi), som belte. Bandet har store dusker i endene og knyttes på tradisjonelt vis, to ganger rundt livet, med endene hengende ned på hver side.

Mannslua er en type kilelue, sydd sammen slik at den blir kjegleformet (birasgahpir). Den sys i klede, gjerne med et mellomlegg av rødt klede i sømmene øverst mot toppen. Fargen kan være svart – eller i koftefargen om man ønsker det. Den nederste kanten er påsydd kledestrimler i én eller to farger, hvorav den nederste er rød. Kanten kan pyntes med ullgarnstikninger. I toppen er det festet en rød dusk av røde kledestrimler eller rødt ullgarn. Til vinterbruk brukes en birasgahpir som er kantet med pelsskinn nede. Denne vinterluen kalles vierga eller viergagahpir.

Kvinnelua (gobbágahpir) er sydd av svart klede. Den er rynket sammen foran, så det dannes en liten pull. Nederkanten er pyntet med farget band og/eller bomullstøy i forskjellige mønstre. Lua kantes nederst med et smalt hvitt band av silke eller bomull. Lua har et flatflettet eller vevd lueband, som skal gå to ganger rundt pullen og knyttes bak.

Fottøyet, eller kommagene med kommagband (gápmagat), er av de delene av den samiske drakten som har vært lengst i bruk, helt til etter andre verdenskrig.

Kommager (gápmagat), er tradisjonelt fottøy som enten er hjemmesydd på tradisjonelt vis eller kjøpt. Kommager sys av garvet ku- eller okseskinn. De har mokasinfasong med en liten tupp framme ved tærne, og går et stykke opp på leggen.

Fottøyet tas på sammen med kommagband (vuoddagat). Bandet knyttes fast i fottøyet og surres utover opp etter leggen. Kommagbandet består av tre deler som er montert sammen til et langt band. Festebandet (garca), er kort og flettet av skinn eller ullgarn. Denne enden festes til kommagen, deretter selve bandet (vuotta), som er vevd. Til slutt tar man på forlengingsbandet (giesaldatbáddi), som er flettet og avsluttes med en dusk i enden.

Kommagbanda er vevd i toskaftvev, og fargene kan man bestemme selv. Det vanligste har vært rødt og svart, både til menn og kvinner. Kvinnene kan også bruke flatflettede kommagband (lohttonvuoddagat). De består av tre deler, montert sammen, som de vevde kommagbandene.

Til vinterbruk kan man bruke skaller (nuvttohat). Dette er fottøy sydd av skinn med pels på, som oftest av reinens leggskinn. Skaller har samme fasong som kommagene, men har en større krumbøyd tupp framme. De snøres på foten på samme måte som kommagene, men med bredere bånd enn båndene til kommagene.

Tradisjonelt har det vært brukt bukser sydd av vadmel eller garvet reinskinn (sisti), til kofta. I dag brukes både skinnbukser og andre mer vanlige bukser.

Kvinnene har tradisjonelt brukt strikkede leggings. Disse ble vanligvis strikket som en strømpe og rakk opp over kneet. Leggingsene har ikke fot.

Kvinnene har tradisjonelt brukt store ullsjal (ulloliiddni), som ble knyttet om skuldrene for å varme skuldre, hals og rygg. De kunne også knyttes på hodet, utenpå lua. Sjalet er vevd i rutemønster, ofte i fargene rødt, gult, blått og grønt.

Sølv er en viktig del av den samiske drakten. Det brukes både sølvhekter, søljer og sølvknapper. Det vanligste er sølv med tradisjonell samisk design.

Kvinnene kan pynte seg med sølvkrage. Dette er et løst plagg som består av et framstykke og et kortere bakstykke, som sys sammen på skuldrene som en krage og bæres utenpå kofta. Sølvkragen sys i klede og halslinningen (čeabet) står opp. Framstykket er åpent foran. Selve kragen (čeabet), pyntes med dekor av kråkesølv. Hengeknapper, hekter og maljer av sølv festes til kragen foran samt nedover langs åpningen på begge sider. Hvor mye sølv en bruker, bestemmes etter smak og behag. Sølvkragen brukes bare til de helt store anledninger, som for eksempel bryllup.

En brud kan også bruke brudekrone. Skikken med brudekrone er et eksempel på trekk som samer har lånt fra andre kulturer og gjort til sine egne. Blomsterkrans, laget av kunstige blomster, har også vært brukt, da med lange sløyfer hengende bak.