[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Administrasjonssenter
Lyngseidet
Fylke
Troms
Innbyggertall
2 743 (2024)
Landareal
795 km²
Høyeste fjell
Jiehkkevárri (1834 moh.) på grensa til Tromsø
Innbyggernavn
lyngsværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
5536 (tidligere 5424 og 1938)

Kommunevåpen

Kart: Lyngen kommune i Troms
Lyngen kommune i Troms fylke.
Kart: Lyngen kommune i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Lyngen

Lyngen. Fra Solvang ved Lyngenfjorden mot Lyngseidet. Lyngsalpene med Kjostindene i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Lyngen er en kommune i Troms fylke. Kommunen ligger sentralt i Troms, øst for Tromsø, og omfatter det meste av Lyngenhalvøya, som avgrenses av Ullsfjorden i vest og fjorden Lyngen i øst.

Lyngen grenser i dag til Storfjord i sør, Tromsø i sørvest, Karlsøy i Ullsfjorden i nordvest, Skjervøy i fjorden Lyngen og på Uløya i nordøst og Kåfjord i fjorden Lyngen i øst.

Lyngseidet er administrasjonssenter i kommunen.

Natur og geologi

Lyngenfjorden
Støvelfjellet og Vaggastindan ved Lyngenfjorden
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Lyngshalvøya er meget berglendt med en rekke høye og spisse tinder av alpin karakter, utformet ved iserosjon. Fjellene på Lyngshalvøya kalles på denne bakgrunn Lyngsalpene (Lyngsalpan), og disse besøkes av fjellklatrere og skikjørere fra hele verden. Troms’ høyeste fjell, Jiehkkevárri (1834 meter over havet) ligger i sørvest, på grensen til Tromsø kommune.

Lyngen ligger i sin helhet i den kaledonske fjellkjedefoldingen (se Den kaledonske orogenese). Lyngenhalvøya består for det meste av den harde dypbergarten gabbro, mens de lave strandflatepartiene på begge sider av halvøya består av løsere bergarter som fylitt, glimmerskifer, glimmergneis og lignende. I disse områdene finner vi jordbruksarealene i kommunen.

Verneområder

Det aller meste av Lyngenhalvøya er vernet som landskapsvernområde, der Lyngsalpan landskapsvernområde har et areal på 961 kvadratkilometer. Dette landskapsvernområdet ble opprettet 20. februar 2004.

Stormyra ved Jægervatnet på den nordre delen av halvøya er vernet som naturreservat. Det er i tillegg opprettet naturreservat på Årøya, Sørlenangsbotn og Karnes.

Klima

Lyngen kommune omkranser fjorden, og har dermed kystklima med raske svingninger mellom nedbør og vind innimellom godværsdagene. I kommunen finnes det flere målestasjoner, og det er registrert målinger siden 1968. Målingene var allikevel mangelfulle i perioden 1975–2012.

Middeltemperaturen i kommunen ligger i underkant av 1,4 °C. Årsnedbøren har et gjennomsnitt på 676 millimeter, noe som tilsier at kommunen ikke har de store nedbørsmengdene.

I 1973 ble det målt 30,2 °C ved målestasjonen på Lyngseidet, og dette er høyeste registrerte temperatur i måleperioden. Laveste temperatur i samme periode finner man nettopp i 2012, da det ble målt –25,5 °C ved Gjerdvassbu.

Bosetning

Lyngseidet
Lyngseidet er kommunens administrasjonssentrum og eneste tettsted.

Folketallsutvikling - Lyngen

1990 3595
1995 3479
2000 3225
2005 3158
2010 3152
2015 2922
2020 2794
Kilde: SSB

Bosetningen er i stor grad konsentrert til strandflaten langs vestsiden av Lyngen sør for Koppangen. To tredeler av innbyggerne bor her, blant annet på Lyngseidet og Furuflaten. En tredel av innbyggerne er fordelt utover kommunen, hvorav en mindre andel bor på nordsiden av fjordarmen Kjosen, og de resterende langs Ullsfjordeni vest.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Lyngen. Tettstedene er til sammen 1,3 km².

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Lyngseidet 736 27 % 0,9 km²
Furuflaten 240 9 % 0,4 km²
Sum 976 36 % 1,3 km²

* Andelen av innbyggerne i Lyngen kommune som bor i tettstedet.

Etter 1945 var folketallet i Lyngen relativt stabilt frem til rundt 1980. Siden har det gått noe ned, og i 2022 lå det etter dagens kommunegrenser 29 prosent lavere enn i 1980. I tiårsperioden 2012–2022 gikk folketallet i kommunen tilbake med gjennomsnittlig én prosent årlig, mot en vekst på gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig i det tidligere sammenslåtte fylket som helhet.

Kart over Lyngen kommune
Kart over Lyngen kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Lyngen
Lyngen

Næringslivet har tradisjonelt vært basert på fiske og jordbruk, men i dag er bare ni prosent av arbeidsplassene i kommunen innen primærnæringene (2021). Jordbruket drives i stor grad som støttenæring, og foruten noe storfehold er det et betydelig saue- og geitehold.

Fiskeflåten består for det meste av små og mellomstore båter. Det landes rundt 263 tonn rundvekt fangst i kommunen (2021), noe som gir en fangstverdi på rundt 18,2 millioner kroner. De lokale fiskerne hjemmehørende i Lyngen har fangster på særlig torsk og lignende arter, men bare en mindre del av fangsten ilandføres i egen kommune. Det er en rekefabrikk på Lenangsøyra, og kommunen har også annen fiskeforedling.

Industrien utgjør 11 prosent av kommunens arbeidsplasser. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet samt kraft- og vannforsyning/renovasjon kommer andelen opp i 20 prosent. Industrien domineres av gummi-, plast- og mineralsk industri, hovedsakelig på Furuflaten og Lyngseidet i øst. Ytterligere rundt en tredjedel av industriens sysselsatte er i næringsmiddelindustri og noen i verkstedindustri.

Lyngen har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 22,9 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Rottenvik (i drift fra 1952), som står for omtrent nitti prosent av vannkraftproduksjonen. Troms Kraft Produksjon er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Resten eiges av Småkraft.

Av kommunens yrkesaktive har nesten 25 prosent arbeid utenfor kommunen, Rundt halvparten av disse finner man i Tromsø, mens resterende hovedsakelig er spredd i de øvrige kommunene i Nord-Troms og i Balsfjord.

Reiseliv og turisme

Det er for det meste friluftsliv og naturbasert reiseliv som trekker turistene til kommunen, og fjellopplevelser i Lyngsalpene – både sommer og vinter – står høyt blant både norske og internasjonale turister.

Av organiserte aktiviteter finner man hundesledeturer, skutersafari og på sommeren kan man padle i kajakk, for å nevne noe.

Ved Årøybukt kan turistene besøke verdens nordligste destilleri for whisky.

Samferdsel

Lyngseidet er et trafikknutepunkt. Herfra går det ferge over Lyngen til E6 i Olderdalen i Kåfjord, og vestover fra Lyngseidet går fylkesvei 91 med ferge fra Svensby over Ullsfjorden med veiforbindelse videre til Tromsø. Sørover fra Lyngseidet går riksvei 868 med forbindelse til E6 i Oteren i Storfjord. Fylkesveier fører langs hele vestsiden av Lyngenhalvøya i kommunen (fylkesvei 7922/7924).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Lyngen hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Lyngen kommune tilsvarer soknet Lyngen i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lyngen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Lyngen

For statistiske formål er Lyngen kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 19 grunnkretser:

  • Polleidet: Furuflaten, Pollen, Ørnes/Kvalvik, Elvebakken/Mellemjord, Oksvik/Karnes
  • Lyngseidet: Karnes/Ytre, Parakjordet, Lyngseidet, Kringen/Seljevik, Skinnelv/Årøy, Drabeng/Koppangen, Kjosen, Ura/Storsteinnes, Svensby
  • Lenangen: Jægervatnet, Sør-Lenangen vest, Sør-Lenangen øst, Nord-Lenangen vest, Nord-Lenangen øst

Historie og kultur

Kronologi - Lyngen kommune

1731

Den første kirken innvies på Karnes

1786

Lyngen kirke innvies

1789

Lyngseidet får kjøpstadsrettigheter

1837

Lyngen kommune etableres

1902

Sørfjord kommune (Ullsfjord) etableres etter å ha blitt skilt ut fra Lyngen

1924

Solhov folkehøgskole bygges. Nord-Norges største trebygning. Drives idag som gjestehus.

1929

Kåfjord kommune og Storfjord kommune etableres etter å ha blitt skilt ut fra Lyngen

1992

Området Nordnes på østsiden av Lyngenfjorden overføres til Kåfjord kommune

2004

Lyngsalpan landskapsvernområde åpnes

Lyngen kirke
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Lyngen ble opprettet som egen kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. I 1867 ble et område med 878 personer utskilt og lagt til Karlsøy, og i 1875 ble et område med sju personer utskilt fra Balsfjord og lagt til Lyngen.

De største endringene i Lyngens avgrensning kom i 1902 og 1929 da tre nye kommuner ble opprettet ved utskilling fra Lyngen.

  • 1902: Sørfjord (endret navn til Ullsfjord) med 1139 innbyggere ved opprettelsen.
  • 1929: Kåfjord med 2308 innbyggere ved opprettelsen.
  • 1929: Storfjord med 1349 innbyggere ved opprettelsen.

Lyngens nåværende grenser er fra 1992 etter at Nordnesområdet på østsiden av Lyngenfjorden med rundt 30 innbyggere ble overført til Kåfjord.

Fram til 1700-tallet var det mest samisk bosetning i Lyngenområdet, men fra 1700-tallet og framover var det en betydelig innvandring av kvener fra Tornedalsområdet. Først senere kom det norske innflyttere i større omfang. Den såkalte generaljordeboka fra 1743 viser at det var kvenene som dyrket mest jord i Lyngen på den tiden. Både kvener og sjøsamer livnærte seg ved jordbruk og fiske, og grensene mellom de etniske gruppene var ikke alltid så skarpe. Blant annet var det ikke uvanlig med ekteskap mellom sjøsamer og kvener.

Lyngseidet var et privilegert handelssted som fikk kjøpstadsrettigheter i 1789.

På Lyngseidet finnes Nord-Norges største trebygning, som tidligere huset Solhov folkehøgskole. Stedet har hesteavlsstasjon for lyngshest/nordlandshest.

Kirker

Den første kirka i kommunen ble oppført på Karnes i 1731. Etter bare ni år ble kirken flyttet til Lyngseidet, av forskjellige årsaker. Blant annet gjorde dette at presten fikk lettere tilgang til kirka, den kom tettere på menigheten og det var mangel på vann og ved på Karnes, som begrenset bruken av den deler av året. Etter rundt 30 års bruk var kirka for liten for menigheten, og det ble bestemt å bygge en ny. Den gamle ble solgt for 16 riksdaler, og en ny – med kostnad på 230 riksdaler – ble oppført.

I 1770-årene påbegynte man det som i dag er Lyngen kirke, en korskirke av tømmer med utvendig panel. Den ble innviet i 1786. Den ble bygget om i 1840-årene. Kirken har sitteplass til 310 personer.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har en oppreist svart hest med bakovervendt hode mot en sølvfarget bakgrunn; motivet illustrerer lyngshesten.

Navnet er et norrønt fjordnavn Lygnir, av logn, ‘den vindstille’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hanssen, Einar Richter (2004): Lyngen regionhistorie
  • Hauge, Tore med flere (1986): Her bor mitt folk: en bildefortelling fra gamle Lyngen
  • Larssen, Emil (1976–1980): Lyngen bygdebok, to bind

Kommentarer (1)

skrev Geir Thorsnæs

Artikkelen står foran revisjon. Etter forslag fra Henry Lockert er den rettet med hensyn til beliggenheten av rekefabrikken (Lenangsøyra). Listen over delområder/grunnkretser beholdes imidlertid uendret foreløpig ettersom disse ikke gis av Kartverket, men av Statistisk Sentralbyrå som til nå ikke har foretatt endringer. Geir Thorsnæs

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg