[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Samisk navn
Gáivuotna
Kvensk navn
Kaivuono
Administrasjonssenter
Olderdalen
Fylke
Troms
Innbyggertall
1 974 (2024)
Landareal
950 km²
Høyeste fjell
Iisavárri, Isfjellet (1375 moh.)
Målform
bokmål
Kommunenummer
5540 (tidligere 5426 og 1940)

Kommunevåpen

Kart: Kåfjord kommune i Troms
Kåfjord kommune i Troms fylke.
Kart: Kåfjord kommune i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Gáivuotna/Kåfjord

Gáivuotna/Kåfjord. Olderdalen sett fra Elvejord nord for Lyngseidet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Kåfjord er en kommune i Troms fylke. Den ligger i Nord-Troms, omkring Kåfjorden som er en 20 kilometer lang sørøstgående arm av fjorden Lyngen. Fra munningen av Kåfjorden strekker kommunen seg 16 kilometer nordover langs Lyngens østside, og fra Kåfjordbotn (Birtavarre) ved botnen av fjorden fører Kåfjorddalen 30 kilometer sørøstover til riksgrensen mot Finland. Kommunens tredje hoveddel er Manndalen som skjærer seg rundt 20 kilometer sørover fra Samuelsberg og Løkvollen på Kåfjordens sørside.

Kåfjord grenser mot Lyngen kommune i Lyngen og dens indre del, Storfjorden, i vest, videre til Nordreisa i nordøst, Enontekis (finsk Enontekiö) kommune i Finland i sørøst og Storfjord i sørvest.

Olderdalen er administrasjonssenter i Kåfjord kommune.

Natur og geologi

I sine lavere deler er dalene åpne og relativt flate med bjørkeskog og noe or i liene. Høyere oppe er dalene bratte og trange. Både dalene og fjorden ligger som revner i høye fjellstrøk, bygd opp av glimmerskifer og fyllitt av kaledonsk opprinnelse (se Den kaledonske orogenese). Disse har senere vært gjenstand for en betydelig erosjon, ikke minst gjennom istidene. Høyest når fjellene mellom Manndalen og Kåfjorddalen med Isfjellet (1375 meter over havet) som er kommunens høyeste fjell. Isfjellet har to mindre breer på nordsiden.

I områdene sørøstover mot riksgrensen består berggrunnen for det meste av gneis, granitt og sandstein. Her er fjellene mindre kuperte og gjennomgående noe lavere enn nærmere kysten, stort sett 1000–1200 meter over havet. I dette området når bare Ráisduottarháldi (1361 meter over havet) på grensen til Nordreisa høyere enn 1300 meter over havet.

Klima

Til tross for at Kåfjord har kystlinje og ligger langs Lyngenfjorden, er det innlandsklima som preger det meste av kommunen. Dette innebærer kjølig vinter og varm sommer, med lengre perioder med stabile værmasser.

Høyeste registrert temperatur i perioden 2013–2022 ble målt til 29,5 °C i Birtavarre i 2021. Samme år finner man laveste temperatur for perioden, som ble målt i Gámanjunni til –22,8 °C. Middeltemperaturen i kommunen ligger på 0,5 °C.

Årsnedbøren i kommunen varierer ganske vesentlig ut fra hvor den registreres, der Birtavarre er forholdsvis tørt, mens det i Gámanjunni er en høy grad av nedbør. Gjennomsnitt for alle målestasjoner i kommunen viser i 2021–2022 en årsnedbør på 542 millimeter.

Bosetning

Folketallsutvikling - Kåfjord

1990 2819
1995 2677
2000 2369
2005 2288
2010 2207
2015 2182
2020 2071
Kilde: SSB

Fra gammelt av var det sjøsamer som holdt til i Kåfjorddalen og Manndalen. På slutten av 1700-tallet begynte finske innvandrere (kvener) å bosette seg i området, og noe senere nordmenn. Flertallet av befolkningen er fortsatt av kystsameopprinnelse.

Folketallet i Kåfjord var i vekst frem til 1970 da kommunen (etter dagens grenser) nådde 3408 innbyggere. Senere har folketallet stort sett gått tilbake, og i 2022 hadde kommunen 41 prosent færre innbyggere enn i 1970. I tiårsperioden 2012–2022 hadde Kåfjord en nedgang i folketallet på gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig, i motsetning til en årlig vekst på gjennomsnittlig 0,4 prosent i fylket for øvrig (i 2022 var Troms fylke og Finnmark fylke fremdeles sammenslått).

Geografisk sett viser bosetningen i kommunen en klar tredeling: østkysten av Lyngen med tettstedet og kommunesenteret Olderdalen og grenda Djupviklengst nord, samt de nedre delene av de to største dalførene sør i kommunen, Manndalen og Kåfjorddalen.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Kåfjord. Tettstedene er til sammen 0,8 km².

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Olderdalen 286 14 % 0,5 km²
Kåfjordbotn 231 12 % 0,4 km²
Sum 517 26 % 0,8 km²

* Andelen av innbyggerne i Kåfjord kommune som bor i tettstedet.

Kart over Kåfjord kommune
Kart over Kåfjord kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Forvaltningsområde for samisk språk

Kåfjord kommune inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er kommuner, fastsatt av Kongen, hvor norsk og samisk er sidestilte språk, og hvor kommunene er forpliktet til å tilrettelegge for bruk av samisk i all korrespondanse. De som henvender seg på samisk språk til et offentlig organ, har i disse kommunene og fylkeskommunene krav på å få svar på samme språk.

I dette inngår også Den norske kirke, som i disse områdene skal tilby kirkelige tjenester på samisk.

Forskriften som omfatter forvaltningsområdet for samisk språk trådte i kraft 1. januar 1992, og kommunen har vært innlemmet i dette siden starten.

Næringsliv

Ankerlia, Birtavarre
Ruinene av Ankerlia smelteverk og gruvene.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Basisnæringene er, på tross av sterk tilbakegang, fortsatt fiske og i særlig grad jordbruk. Iblant drives de ennå i kombinasjon, selv om småbruk kombinert med servicenæringer nå er blitt vanlig. Samlet utgjør primærnæringene ti prosent av arbeidsplassene i kommunen (2022).

Jordbruket drives som husdyrhold. Foruten storfe er det et betydelig sauehold, samt noe geitehold i kommunen. Mye av jordbruket finnes i Manndalen. Fisket har gått kraftig tilbake, og de fleste fiskefartøyene er mindre kystbåter. Det ilandføres relativt lite sjømat lokalt i kommunen. I 2021 utgjorde dette en førstehåndsverdi på 2,4 millioner kroner – tilsvarende 168 tonn fisk, og dette leveres hovedsakelig av kommunens hjemmeflåte. Det fiskes mest torsk og lignende arter. Det er noe fiskeindustri i Djupvik, hvor det også er fiskeoppdrettsanlegg og moderne lakseslakteri.

Ut over dette har kommunen bare noe småindustri, og samlet har næringen bare to prosent av arbeidsplassene. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet samt kraft- og vannforsyning/renovasjon, kommer andelen opp i 19 prosent (2022). Kommunen har en turisttrafikk i utvikling.

Kåfjord er kommunen med fjerde størst vannkraftproduksjon i Troms, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 350 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Guolásjohka (i drift fra 1971), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Troms Kraft Produksjon er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Manndalselva er varig vernet.

Av kommunens bosatte yrkestakere har 32 prosent arbeid utenfor kommunen (2022). Disse er fordelt med om lag halvparten i nabokommunene i Nord-Troms og halvparten i Tromsø.

Reiseliv og turisme

Det er for det meste friluftsliv og naturbasert reiseliv som trekker turistene til Kåfjord. Man kan vandre i fjell og langs fjord, og for de som ønsker organisert aktivitet, så kan man blant annet oppleve strikkhopp fra Gorsabrua.

Det arrangeres fiskefestival i kommunen, i tillegg til musikkfestivalene Riddu Riđđu og Spinnvill rokkefestival.

Samferdsel

E6 slynger seg langs fjorden fra sør til nord gjennom hele kommunen. Fra denne fører fylkesveier opp Manndalen (fylkesvei 331 og fylkesvei 332) og Kåfjorddalen (fylkesvei 333). Fra Olderdalen går bilferge over Lyngen til Lyngseidet. Herfra går riksvei 91 vestover til Tromsø. Dette er korteste forbindelse mellom Nord-Troms og Tromsø.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

NRK Troms har lokalkontor i Kåfjord. Kåfjord hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med Kvænangen, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Kåfjord kommune tilsvarer soknet Kåfjord i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kåfjord til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Kåfjord

For statistiske formål er Kåfjord kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 21 grunnkretser:

  • Manndalen: Øvre Manndalen, Nedre Manndalen, Kjerringdalen, Samuelsberg, Løkvoll, Skardal, Svartskogen, Nordnes
  • Kåfjorddalen: Kåfjorddalen, Skattvoll, Melnes, Birtavarre, Trollvik, Langnes, Guoláš
  • Olderdalen: Storslett, Soleng, Olderdalen, Ysteby, Nordmannvik, Djupvik

Historikk og kultur

Kåfjord kirke
Gudstjeneste i Kåfjord kirke
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Kronologi - Kåfjord

1898

Gruvedrift etter kobber iverksettes - driften varte i 21 år

1930

Kåfjord skilles ut fra Lyngen, og blir egen kommune

1949

Kåfjord kirke innvies

1991

Riddu Riddu arrangeres for første gang

2016

Kåfjord kommune får godkjent kvensk kommunenavn

Kåfjord ble opprettet som egen kommune i 1929 ved utskilling fra Lyngen. Kåfjord kommune utgjorde 880 kvadratkilometer og hadde 2308 innbyggere ved opprettelsen. Kommunen hadde uendrede grenser frem til 1992 da Nordnes-området, et 44 kvadratkilometer stort område med rundt 30 innbyggere på fjorden Lyngens østside, ble overført fra Lyngen kommune og lagt til Kåfjord.

Kommunenavnet ble i 1994 endret til Gáivuotna-Kåfjord (samisk-norsk), senere til Gáivuotna-Kåfjord-Kaivuono (samisk-norsk-kvensk).

Ved Birtavarre er det et tidligere gruvesamfunn med smelteverk i Ankerlia som er bevart av Nord-Troms museum. Her ble det utvunnet kobber i perioden 1898–1919. I Kåfjordbotn ligger restaurerte fjærabuer (sjøbuer) og Holmenes sjøsamiske gård, trolig fra midten av 1800-tallet. På gården finnes spor etter eldre gammetufter.

Det ligger et kystfort fra andre verdenskrig på Storbakken ved Djupvik, på Lyngens østside, lengst nord i kommunen. Manndalen var den sørligste bebyggelsen som ble evakuert og brent da tyskerne trakk seg tilbake fra Finnmark og Nord-Troms i 1944.

Manndalen er kjent for sine sjøsamiske husflidstradisjoner, særlig for den særpregede grenevevingen. Siden 1991 arrangeres den årlige, samiske kulturfestivalen Riddu Riđđu. Festivalen har fra starten av hatt særlig vekt på samisk kultur, men inviterer også kunstnere og artister fra andre urbefolkninger.

Kirker

I Olderdalen ligger kommunens eneste kirke, Kåfjord kirke, som er en langkirke i tre fra 1949. Kirken har sitteplass for 250 personer.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har en sølv rokk mot en rød bakgrunn; gjenspeiler husflid og tradisjon.

Navnet Kåfjord er trolig av norrønt Kofafjǫrðr, dannet av kofi, ‘kove, lite rom‘ her brukt om et ’trangt, innelukket landskap’. Det samiske navnet Gáivuotna består av førsteleddet Gái- som har uviss tolking, og vuotna, ‘fjord’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kulturmøter i Nord-Troms : jubileumsbok for Nord-Troms museum : 1978–2003, (2004)
  • Larssen, Emil: Lyngen bygdebok, 1976–1980

Kommentarer (7)

skrev Per Kristian Isaksen

Jeg har tidligere fått at Kåfjord betyr "stille, rolig fjord" av et gammelt norsk KOG (kåg). Har denne betydningen noe for seg?

svarte Faravid Jordstuga

Jeg har hørt om russiske kart fra 1500-tallet der navnet på Kåfjord var skrevet Kaiwuono. Den gangen ble Birtavarre skrevet med a-endingsordet Pirtawara.Et sammenligninsgrunnlag fra dagens lys er det kvenske navnet kaivuono mot det kvenske navnet på kvensk institutt: Kainun Institutti. Ser at det moderne finske ordet "kai" kan bety "trolig" på norsk. I så fall kan det hende at "rolig" skyldes en skrivefeil.Det er rart ingen finner betydningen av de samiske og kvenske navnene og bare utgår fra det norske når man beskriver det som KOGFJORD. Kai (uttales gai) må da ha en mening?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg