Kirsten Hansteen

Kirsten Moe tilbrakte sine første barneår i Lyngen i Troms. Faren døde da hun var bare fire år gammel, og moren flyttet med de fem barna til Kristiania. Kirsten tok examen artium i 1921, begynte å studere filologi og tok bifagseksamen i tysk og norsk. I 1927 kom hun med i den radikale organisasjonen Mot Dag, hvor hun ble leder av dens nyopprettede kvinnegruppe og første kvinnelige medlem av administrasjonsutvalget i organisasjonen, som ellers er blitt kalt «et mannsforbund». Hun satt også i ledelsen i underorganisasjonen Clarté.

Etter et kortvarig ekteskap med ungdomsvennen, den senere historieprofessor Johan Schreiner, giftet hun seg i 1930 med advokat Viggo Hansteen. Kirsten Hansteen valgte deretter å melde seg ut av Mot Dag og inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP), slik mannen alt hadde gjort. Fra starten i desember 1931 var hun sekretær i Norsk-Russisk Kultursamband og ledet flere delegasjonsreiser til Sovjetunionen. Fra 1932 til 1934 fikk hun tre barn, men fortsatte sine studier og var blant annet også medarbeider i 1. utgave av Norsk biografisk leksikon.

Da Viggo Hansteen ble skutt av den tyske okkupasjonsmakten 10. september 1941 under den såkalte melkestreiken, ble Kirsten Hansteen sittende igjen med eneansvaret for barna. Fra 1943 deltok hun likevel i organisert motstandsarbeid. Hun var et av bindeleddene mellom NKPs illegale organisasjon og en gruppe motstandsinnstilte kvinner utenfor partiet. Hun ble i den sammenheng en av redaktørene for bladet Kvinnefronten, som utkom illegalt i april 1945 og deretter legalt sommeren 1945.

Sommeren 1945 ble Kirsten Hansteen historisk da hun ble Norges første kvinnelige statsråd i Einar Gerhardsens samlingsregjering fra juni til november 1945, som en av NKPs to representanter i regjeringen. Hansteen var konsultativ statsråd i Sosialdepartementet, med hjelp til krigens ofre som spesialoppgave.

I årene 1945–1949 var Hansteen stortingsrepresentant for NKP fra Akershus. Hun var varasekretær i Odelstinget og medlem av valgkomiteen og sosialkomiteen, der hun også var sekretær. Hun engasjerte seg blant annet sterkt for støtte til mødrehygienekontorene, men også i utenrikspolitikk, blant annet med et markant innlegg mot norsk NATO-medlemskap i debatten om dette våren 1949. Hun hadde en rekke andre offentlige verv, blant annet som medlem av fondsstyret for Nasjonalhjelpen fra 1945 til 1949 og Rikstrygdeverkets ankenemnd for krigspensjoneringen fra 1947 til 1949. Hun var varamedlem av Stortingets Nobelkomité fra 1948 til 1958, til tross for sitt politiske ståsted.

Hansteen ble varaformann i Norske Kvinneorganisasjoners Samarbeidsnemnd i 1945. For øvrig var det særlig fredsarbeidet som kom til å oppta henne. Hun var med i Verdensfredsrådet og var en frontfigur i rådets avdeling i Norge og i en rekke underskriftsaksjoner for fred og mot atomvåpen i 1950-årene. Resultatene var begrenset i et fredsarbeid som av opinionen ble stemplet som NKP-initiert og pro-sovjetisk.

Et annet viktig arbeidsfelt var tidsskriftet Kvinnen og Tiden, som utkom fra slutten av 1945. Her var Hansteen redaktør sammen med Henriette Bie Lorentzen, og det deltok en bred gruppe av kulturpersoner, i første rekke kvinner. Det ble også arrangert studiesirkler og sommerkurs for kvinner. Men med den kalde krigen og kommuniststempelet sank oppslutningen om tidsskriftet, som gikk inn i 1955.

Fra 1959 arbeidet Kirsten Hansteen ved Universitetsbiblioteket i Oslo, fra 1963 som bibliotekar, senere førstebibliotekar, ved Katalogavdelingen til hun gikk av med pensjon i 1970.

Kirsten Hansteen var på flere områder banebrytende i en tid da kvinners politiske virke hadde dårlige vilkår. Hennes engasjement for kvinnesak og for fred var sterkt, men tilknytningen til en isolert og stigmatisert politisk bevegelse gjorde at resultatene ikke alltid samsvarte med innsatsen.

• Mot Dag
• motstandskampen i Norge
• Norge i etterkrigstiden
• Norges kommunistiske parti

• Berntsen, Harald: To liv – én skjebne. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, 1995
• Halvorsen, Terje: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
• Hvem er hvem 1973
• Lorentzen, Henriette Bie: «Kvinnen og Tiden 1945–1955», i K. Skjønsberg (red.): Hvor var kvinnene? 1945–1960, 1979, s. 107–135
• Nordby, Trond: biografi i Storting og regjering 1945–1985, bind 1, 1985
• Studenterne 1921, 1971