Folk og røvere i Kardemomme by

Temaet i boka kan sies å være å gjenopprette sosial harmoni. Røverne lever utenfor byen, både helt konkret og i overført betydning. Hovedsaken i boka er å inkludere dem i samfunnet igjen.

Alle menneskene i byen skal være nyttige for fellesskapet. Dette er på den ene siden et oppdrag til hver enkelt, og til røverne helt spesielt. På den annen side vil Egner også vise fram at det er mange måter å være nyttig på, og at kunst og kultur har en plass i samfunnet.

Boka er en kollektivroman som gjennom en serie frittstående hendelser og musikalske tablåer fører fram til byfesten og brannen. Røvernes modige innsats under brannen i tårnet bidrar til at de får lov til å bli med i bysamfunnet. Denne redningsinnsatsen har den samme inkluderende effekten som revens redningsaksjon i Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen.

Hovedpersonene i den tråden som handler om sosialisering er de tre røverne Kasper, Jesper og Jonatan (med ei løve), og politimester Bastian og hans fru Bastian. De nye yrkene som røverne får etter at de blir inkludert i bysamfunnet, er også et hint om at Egners samfunn trenger både nyttige og koselige yrker: brannmester (Kasper), sirkusdirektør (Jesper) og baker (Jonatan).

I den tråden som handler om lekens og kunstens verdi, er viktige personer tante Sofie og hennes niese, den pianospillende vesle Kamomilla. Andre personer i byen er vismannen Tobias i tårnet, trikkefører Syversen og barberer Sørensen.

Det visuelle uttrykket av byen, slik den ser ut på tegningene, er preget av Egners studiereise til Fez i Marokko i 1949, mens den sosiale strukturen ligner en dansk småby.

Fortellinga ble først framført i Barnetimen for de minste, i romjula 1954. Det var en barnemusikal i 5 episoder à 25 minutter.

I 1955 kom boka, og i desember 1956 hadde teaterversjonen premiere på Nationaltheatret. Den har siden vært oppført en rekke ganger.

Per 2020 hadde den norske utgava av boka blitt trykket i 372 000 eksemplarer, og boka er solgt for oversettelse til mer enn 20 språkområder.

En modell av Kardemomme by ble åpnet som en del av Kristiansand dyrepark i 1991.

Bente Erichsens spillefilm fra 1988 var preget av uenighet mellom Egner og Erichsen, og har ikke blitt gjenutgitt på video eller TV. Det norske selskapet Qvisten Animation laget animasjonsfilmen Folk og røvere i Kardemomme by (2022).

• Thorbjørn Egner
• Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
• barne- og ungdomslitteratur

• Egner, Bjørn (1992): Kardemomme by i Kristiansand dyrepark. Cappelen
• Heger, Anders (2012: Egner, en dannelseshistorie. Cappelen Damm
• Bromark, Stian (2008): «Egners hemmelighet, Folk og røvere i Kardemomme by» I: Levende historie; 4/2008