De fleste aktørene i bokbransjen har barnelitteratur som en del av sin virksomhet: bokhandel, forlag, bibliotek. Det finnes også noen forlag og bokhandlere som har en rendyrket barnebok-virksomhet. Det finnes egne barnebokklubber og abonnementstilbud for veletablerte bokserier.
Det gis årlig ut omkring 1100 barne- og ungdomsbøker i Norge. Andelen som er norsk-skrevne, varierer mellom 40 og 50 prosent. Bøker fra engelsk utgjør omkring 70 prosent av de oversatte barnebøkene, mens bøker fra svensk utgjør 14–15 prosent. En av grunnene til at engelsk-andelen er høy, er at en stor del av brukslitteraturen (det vil si tv-serie-baserte bildebøker, faktabøker, seriebøker og lignende) hentes fra engelskspråklige land.
Norske barnebøker er populære i utlandet. I perioden 2004–2020 støttet NORLA oversettelse av 1542 norske barne- og ungdomsbøker til utgivelse på 57 ulike språk. Dette utgjør en fjerdedel av all bokeksport, og barnebokandelen er økende. De viktigste markedene er Tyskland (137 utgivelser), Danmark (103), Russland (90) og Frankrike (86). Deretter kommer Sverige, Polen og Nederland.
Barnebøker anmeldes i et visst omfang i dagsaviser, men ofte fra et perspektiv av forbrukerveiledning mer enn en litterær vurdering. Det finnes også egne nisjenettsteder for barnebokkritikk. Det er en vanlig bekymring at det ikke finnes noen bred offentlig diskusjon om barnelitteratur i Norge.
Adaptasjoner av barnebøker til andre format når ofte lenger enn bøkene selv. De bøkene som blir utvalgt til å bli hørespill, teater, tv-serier, film eller dataspill, får derfor en form for kanonisering gjennom adapsjonene. Dette kan noen ganger beskrives som en vekselvirkning: Disney-konsernet har ofte valgt barnebøker med etablert klassikerstatus som grunnlag for sine filmer (Peter Pan, Mary Poppins, Bambi med flere), og filmatiseringer kan være med på å bekrefte og forsterke klassikerstatusen.
Mediebruksundersøkelser viser at lesing er vanlig blant barn i Norge. Tall fra 2020 viser at 33 prosent av barn i alderen 9–15 år leste bøker, mot 23 prosent av befolkningen som helhet. Lesing er vanligere blant jenter (38 prosent) enn blant gutter (29 prosent). Leseevne og leseglede slår positivt ut på skoleresultater. Elever som sier at de leser hver dag eller nesten hver dag «for moro skyld», er de elevene som gjør det best i nasjonale prøver og leseundersøkelser. Slik leselyst er ujevnt sosial fordelt, og barn fra hjem med få bøker har et dårligere utgangspunkt.
Barnelitteraturen er på den ene siden svært tradisjonelt kjønnsdelt, med kjønnsstereotypier i produksjon og markedsføring av rosa og lyseblå bildebøker. På den andre siden er det etter hvert også et tydelig innslag av liberale og progressive kjønnspolitiske manifester i sakprosa og skjønnlitteratur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.