Kaliningrad (fylke)

Fylket er en eksklave ved Østersjøen. Det betyr at Kaliningrad ikke grenser til det øvrige Russland. Kaliningrad har grenser bare til Litauen og Polen.

Fylket har et areal på 15 100 kvadratkilometer og et økende folketall som i 2021 er estimert til 1 019 000 innbyggere. Av fylkets 540 kilometer lange grense utgjør 149 kilometer kystlinje.

Fylket er flatt, men blir mer kupert lengst møt øst hvor det når opp i 230 meter over havet.

Etniske russere utgjør 86,4 prosent av befolkningen, belarusere og ukrainere henholdsvis 3,6 og 3,7 prosent (folketellingen i 2010). Etniske tyskere utgjør 0,8 prosent. Den alt overveiende befolkningen bor Kaliningrad by med sine nesten 500 000 innbyggere. Andre viktige byer er Sovjetsk, Tsjernjakhovsk og flåtebyen Baltijsk, som alle har under 40 000 innbyggere.

Kaliningrad tilhører Den nordvestlige føderale krets og ligger i tidssonen UTC+2.

Kaliningradregionens mineralressurser er av begrenset omfang, men er likevel av regional økonomisk betydning. Mest kjent er Kaliningrad for sine rike forekomster av baltisk rav, fossilisert harpiks fra nåletrær, har blitt utvunnet i dette området i tusenvis av år og er kjent for sin høye kvalitet og vakre farger, fra lys gul til dyp brun. Rav er den viktigste naturressursen i Kaliningrad-fylket. Om lag 90 prosent av de oppdagede forekomstene av rav i verden befinner seg i innenfor det sørøstlige hjørnet av Østersjøen. Den største ravgruven befinner seg i Jantarnij, som utvinner 700 tonn rav per år. Raven blir i hovedsak solgt som råmateriale og laget smykker av i utlandet, blant annet i Kina.

Det utvinnes også olje oggass i regionen. Det har vært utvunnet olje på land siden 1968 og olje og gass offshore siden 1984. Utvinningen har over tid har vært synkende og var i 2012 på 1000 tonn olje og 10 millioner kubikkmeter naturgass. Regionen har også flere mineraler som benyttes i produksjon av kunstgjødsel inklusive fosforitter, sapropel, glaukonitt og torv.

Fiske og fiskeforedling, skipsverft, maskinindustri, olje og turisme er viktige næringer foruten marinebasen. Den isfrie havna i Kaliningrad by er også en stor arbeidsplass og fylket er én av de fem største i Russland når det gjelder eksport, import og transitt.

Kaliningrad har togruter til Moskva, St. Petersburg og Adler ved Svartehavet. Tidligere var det også togforbindelse med Gdańsk og Berlin. Nå er det hyppige avganger med langdistansebusser til ulike europeiske destinasjoner. Mellom 2012 og 2016 hadde Kaliningradboere og innbyggerne i grenseområdene på polsk side mulighet til å benytte grenseboerbevis for besøk og personlige innkjøp.

De viktigste veiene er A-229 (Kaliningrad by – Nesterov og videre til Vilnius og Minsk) og A-216 (Kaliningrad by – Sovetsk – Šiauliai -Riga).

Utenfor Kaliningrad ligger Khrabrovo internasjonale flyplass. Det er daglige flygninger til Moskva og St Petersburg. Det er også ukentlige bilferjer mellom Baltijsk i Kaliningrad fylke og Ust-Luga, 150 kilometer vest for St. Petersburg.

Byen Kaliningrad og området rundt tilhørte frem til 1945 Øst-Preussen, som var en del av Tyskland (i dag delt mellom Polen og Russland). Byen het Königsberg frem til 1946.

Kaliningrad-fylkets historie som russisk region tok til i 1945. Som følge av andre verdenskrig ble de nordlige delene av Øst-Preussen i tråd med Potsdamkonferansen underlagt den russiske delrepublikken i Sovjetunionen. De sørlige delene kom inn under Polen. Et vedtak i presidiet i den sovjetiske nasjonalforsamlingen (Det øverste Råd) opprettet Königsberg-fylket (Kjonigsbergskaja oblast) den 4. juni 1946. Den 9. juni vedtok regjeringen å sette i verk en massiv innflytting fra det øvrige Sovjetunionen til det nye fylket. Inntil da hadde befolkningen så å si i sin helhet hovedsak vært etnisk tysk, men innen 1948 var nesten alle lokale tyskere deportert til Tyskland.

Landbruksarealet i Kaliningrad-fylket ble rammet av forsumpning. De gamle prøyssiske dreneringssystemene ble ikke holdt i hevd av de nye sovjetiske landbruksmyndighetene, men tvert om valset ned av de store sovjetiske landbruksmaskinene.

I sovjetperioden (1945–1991) var Kaliningrad en av Sovjetunionens mest militariserte regioner. Derfor var det stengt både for utlendinger og i lange perioder også sovjetborgere fra andre områder av landet om de ikke hadde en spesialinnbydelse. I dag er Kaliningrad et satsingsområde for russisk turisme med lettelser i visumregimet for utlendinger.

Formelt sett regnet Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) Königsbergområdet som «folkerettslig under sovjetisk forvaltning». I Moskva-avtalen av 1970 mellom Forbundsrepublikken og Sovjetunionen gav Forbundsrepublikken avkall på territorielle krav. To pluss fire-avtalen av 1990, som la grunnen for Tysklands gjenforening, gjentok det tyske avkallet på gamle territorier, og siden har Kaliningrads tilhørighet til Russland ikke vært omstridt.

Østutvidelsen av EU i 2004, da både Polen og Litauen ble medlemmer, gjorde at landereise til og fra det øvrige Russland krever visum. Etter at Polen gikk med i Nato i 1999, Litauen i 2004, Finland i 2023 og Sverige i 2024, er Kaliningrad-fylket omgitt av det som i rådende russisk politisk tenkning er en rivaliserende og truende militærallianse.

• Kaliningrad by
• Russlands geografi
• Russlands historie
• Øst-Preussen
• eksklave