Vedtakene fra konferansen ble offentliggjort 2. august. Det skulle opprettes et «utenriksministerråd» for å forberede fredstraktaten med de tidligere motstandere, først med Italia, Bulgaria, Ungarn, Romania, Finland og senere med Tyskland. Rådet skulle bestå av utenriksministrene i USA, Sovjetunionen, Storbritannia, Frankrike og Kina.
De viktigste beslutningene gjaldt Tyskland, som skulle behandles som en økonomisk enhet med et næringsliv hovedsakelig basert på jordbruk og forbruksindustri for hjemmemarkedet. Industrien skulle desentraliseres, truster og karteller oppløses, rustningsindustrien nedlegges og overflødige bedrifter overleveres til de allierte som skadeserstatning. Sovjetregjeringen fikk rett til å beslaglegge slike bedrifter i østsonen og også tilgodese Polens krav, mens de andre allierte skulle ha rett til de tilsvarende bedrifter i vestsonene. Men samtidig fikk Sovjetunionen rett til 25 prosent av erstatningene fra vestsonene, derav 10 prosent uten vederlag og 15 prosent mot råvareleveranser fra østsonen.
Det skulle opprettes felles tyske administrative organer, men foreløpig ikke dannes noen felles tysk regjering. Tysklands grenser skulle endelig fastsettes i fredstraktaten, men sovjetregjeringen skulle overta administrasjonen av en del av Øst-Preussen (Königsberg og landet omkring), og polakkene administrasjonen av landet mellom den tidligere tysk-polske grense og Oder–Neisse-linjen.
Potsdamkonferansen var den siste store interallierte konferanse hvor man kom frem til enstemmighet i de viktigste spørsmål. Senere ble beslutningene tolket forskjellig, og partene beskyldte hverandre for å ha brutt overenskomsten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.